Skal vi holde sabbat eller ikke? Skal vi holde søndag? Er det noe med en hviledag, eller er det ikke det? Hvordan er det egentlig i forhold til Bibelen, og er vi under de ti bud? Andreas Slot-Henriksen forklarer her hva Bibelen sier om sabbaten, fordi det er et av spørsmålene han har blitt stilt så mange ganger. Opprinnelig ble sabbaten innført fordi Gud hvilte på den syvende dagen etter å ha skapt himmelen og jorden. I Første Mosebok kapittel 2 vers 2-3 står det at på den syvende dagen var Gud ferdig med det arbeidet Han hadde utført, og på den syvende dagen hvilte Han etter alt det arbeidet Han hadde utført. Gud velsignet den syvende dagen og helliget den. Senere ga Gud denne forskriften til det jødiske folket, at de skulle innføre denne hviledagen og holde den hellig. Gud innstiftet sabbaten for israelittene som en eviggyldig pakt mellom det israelske folket og Ham.

Første gang vi leser om det, er i de ti bud, hvor det står: Husk sabbatsdagen og hold den hellig. I seks dager skal du arbeide og gjøre alt du skal, men den syvende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller datter, din trell eller trellkvinne eller ditt husdyr, og heller ikke den fremmede i dine byer. Senere sier Gud også til Moses i 2. Mosebok kapittel 31 vers 12 og videre, at israelittene skal holde sabbaten, for den er hellig for dem, og den som vanhelliget den, skulle lide døden. I Det gamle testamente var det dødsstraff hvis man overtrådte Guds lov. I 4. Mosebok kapittel 15 vers 32 og videre står det om en mann som ble oppdaget mens han samlet ved på sabbatsdagen. Han ble ført til Moses og Aron, og Herren sa til Moses at mannen skulle dø. Hele menigheten steinet ham til døde, slik Herren hadde befalt Moses.

Dette kan virke som en voldsom straff for bare å samle ved, men det handler ikke om at en mann samler ved. Det handler om at det er en mann som ikke adlyder de forskrifter Gud har gitt. Vi ønsker alle sammen en god Gud, en Gud som elsker det gode og hater det onde. Problemet er at vi mennesker er veldig flinke til å gradere og tenke at en liten hvit løgn ikke er så alvorlig. Mennesker er flinke til å lage gråsoner, men Gud er hvit, djevelen er svart. Gud vil ikke akseptere synd. Han vil ikke tolerere det. Med eksemplet om mannen som ble steinet, bekrefter Gud at Han er den rettferdige Gud. I Det nye testamente ser vi også historien om Ananias og Safira, som lyver for Den hellige ånd, og de dør. De ti bud var grunnloven – bare ti regler på dette tidspunktet – og alle de øvrige budene er bygget på dem.

Når vi ser på hva sabbaten egentlig innebærer, står det ikke så utrolig mye konkret i Bibelen, men Talmud – den jødiske muntlige overleveringen – beskriver veldig mange ting. Man måtte ikke så, pløye, høste, samle ved, treske, sile, male, bake, koke, sy mer enn to sting, skrive mer enn én bokstav, bygge, rive ned og mye mer. I moderne tid har man laget en oversettelse: ingen bilkjøring, ingen bruk av vanlige elektriske apparater, ikke trykke på heisknapper, ingen matlaging, baking eller oppvarming. Man må ikke bære gjenstander i offentligheten lenger enn ca. 1,8 til 2 meter, ingen handel eller pengetransaksjoner, ingen hagearbeid. Generelt skal man bare hvile og ikke gjøre noe.

Så kommer Jesus og begynner å lage litt ravage. På en sabbat kom Jesus forbi noen kornåker, og underveis begynte disiplene hans å plukke aks. Fariseerne sa til ham: Se der, hvorfor gjør de noe som ikke er tillatt på en sabbat? Jesus svarte ved å henvise til hva David gjorde da han og hans menn ble sultne, og hvordan han spiste av skuebrødene, som bare prestene fikk lov til å spise. Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld. Derfor er Menneskesønnen også herre over sabbaten.» Legg merke til den provoserende uttalelsen han kommer med her. Prøv å forestille dere jødene, som i så stor grad hadde håndhevet sabbaten, og nå sier Jesus at han er herre over sabbaten.

Vi ser flere ganger gjennom Det nye testamente hvordan Jesus helbreder på en sabbat og gjør mirakuløse ting. I Lukasevangeliet kapittel 13 vers 10 og videre står det hvordan Han legger hånden på en kvinne som har vært krumrygget i 18 år, og sykdommens ånd forlater henne. Dette skjer på en sabbat, noe som var et stort problem, fordi det ikke var tillatt. Fariseerne går etter Jesus, men Jesus snur det om og sier at de selv løsner oksene eller eslene sine fra krybben når de trenger mat. Jesus sier også flere steder at vi må arbeide mens det er dag. Han sender disiplene ut for å helbrede de syke, drive ut demoner og forkynne Guds rike, uten å si at de ikke må helbrede på sabbaten.

Paulus skriver flere ting om sabbaten til de ulike kristne menighetene, som ikke helt stemmer overens med det som står i Det gamle testamente. I Romerbrevet kapittel 14 vers 5-8 sier han: En anser den ene dagen for viktigere enn andre dager, en annen anser alle dager for like viktige. Hver og en skal holde fast ved sin overbevisning. Den som legger vekt på hvilken dag det er, gjør det for Herren. Her nevner han at noen holder noen dager, og noen holder andre dager. Dette er veldig interessant, fordi hele det jødiske samfunnet har vært så gjennomsyret av Moseloven, og plutselig er Moseloven opphevet, fordi Jesus har fullført den. Det var derfor Han sa på korset: det er fullført. Alt det Moseloven pekte mot, var Jesus Kristus. Jesus hadde ingen synd i sitt liv, og Han kunne innføre en ny pakt, hvor vi får lov til å leve etter tro og Guds nåde.

I Kolosserbrevet kapittel 2 vers 16-17 sier Paulus: La derfor ingen dømme dere på grunn av mat eller drikke eller på grunn av høytider eller nymåne eller sabbater. Det er bare en skygge av det som skal komme, men selve legemet er Kristus. Hvor mange tror dere ikke er blitt dømt fordi de kanskje ikke tenkte at de skulle holde sabbat? Det kommer så mange til troen som ikke er jøder. De holder jo ikke sabbat. Paulus sier også til galaterne i kapittel 4 vers 9-11: Men nå som dere har lært Gud å kjenne, eller rettere sagt blitt kjent av Gud, hvordan kan dere da vende tilbake til de svake og ynkelige maktene? Vil dere nå tjene for dem igjen? Dere holder dager og måneder og tider og år. Jeg er redd for at jeg har slitt forgjeves for dere. De går tilbake til de jødiske lovene og reglene og dagene og seremoniene, og Paulus irettesetter disse galaterne.

Det er viktig å forstå dette, fordi det er enormt mange, også kristne, som i dag mener at vi skal holde sabbat. Problemet er at hvis du holder sabbat slik Moseloven foreskriver, så må du overholde hele loven. Det vil si at du ikke må skrive en bokstav, ikke knytte en knute, ikke sy, ikke flytte en ting mer enn maksimalt 1,8 til 2 meter i offentligheten. Alle disse tingene gjelder for deg hvis du velger å holde sabbat slik man gjorde i Det gamle testamente. Det finnes også kristne retninger i dag som sier at hvis du ikke holder sabbat, så ender du i fortapelsen, fordi man tror det er et brudd på de ti bud. Men hvis vi bare overholder én av lovene fra Det gamle testamente, fordi vi regner med at vi blir rettferdiggjort av Gud, så må vi overholde dem alle sammen. Det vil si at du da ikke lenger blir frelst på grunn av nåden, men da blir du rettferdiggjort gjennom loven. Og siden intet menneske har kunnet bli rettferdiggjort gjennom loven, har du et problem. Bare Jesus kunne det.

I Galaterbrevet kapittel 5 vers 3-6 sier Paulus: Jeg vitner igjen for enhver som lar seg omskjære, at han er forpliktet til å holde hele loven. Dere er avskåret fra Kristus, dere som søker å bli rettferdige ved loven; Dere er falt ut av nåden. For ved troen venter vi på Ånden det håp som rettferdigheten gir. For i Kristus Jesus spiller det ingen rolle om man er omskåret eller ikke, men troen virker i kjærlighet. Jakob sier det også veldig direkte i Jakobs brev kapittel 2 vers 10: Den som ellers overholder hele loven, men feiler bare på ett punkt, har gjort seg skyldig i dem alle. Vi lever enten under loven eller under nåden.

Mange vil si at søndag er en gammel kultdag, som ble viet til solen, en hedensk dag. Og det er også riktig at i år 321 e.Kr. kom keiser Konstantin og sa: «Nå holder vi søndag som helligdag.» Men det er en liten hake ved det, som er enormt interessant. Når vi leser i Apostlenes gjerninger kapittel 20 vers 7, står det: Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus førte samtaler med dem, da han skulle reise dagen etter. Den første dagen i uken er søndag. I Første Korinterbrev kapittel 16 vers 2 står det: Den første dagen i uken skal hver og en av dere legge til side så mye som han har råd til, slik at det ikke først blir foretatt innsamlinger når jeg er kommet. De samler inn penger i menigheten til Paulus på søndagen, og de bryter brødet på søndagen. Justin Martyr, som levde i år 67, skrev: På den dagen som kalles søndag, samles alle, fordi det er den første dagen da Gud skapte verden, og fordi Jesus Kristus, vår frelser, sto opp fra de døde den dagen. De kristne feirer ikke lenger utvandringen fra Egypt, slik israelittene gjorde. De feirer ikke hviledagen, men de kristne feirer oppstandelsen.

Betyr det da at vi skal holde søndag som hviledag? Nei, det gjør det ikke. Det betyr at de kristne på dette tidspunktet velger å samles på søndagen. Det er ikke noe galt i at du holder hviledag på søndag, på lørdag, på fredag eller hvilken som helst annen dag i uken. Personlig tror jeg at hviledager er sunt og godt, og at hviledagen ble skapt for menneskets skyld, fordi vi trenger å hvile. Men det interessante er at når vi ser gjennom Bibelen, sier Jesus nettopp at Han er herre over sabbaten. Hva er Jesus? Jesus er vår hvile. Jesus ønsker at vi skal legge alle våre bekymringer og alt vi er og har, over på Ham. Han ønsker å bære det for oss. Han ønsker å gi oss en fred som er større enn noe menneske forstår.

Hva vil du helst? Holde en dag hvor du har en religiøs hviledag, eller kunne legge alle dine bekymringer over på Ham? Hva tror du gir mest hvile? Jeg vil helt klart velge å ha Jesus Kristus som min hvile i livet mitt. Før måtte du ikke begjære din nestes hustru, men nå er det en synd bare å tenke på det. Før skulle du holde en hviledag i uken. I dag skal Jesus være din hvile hver dag. Det betyr ikke at du skal holde en fysisk hviledag hvor du ikke må gjøre noe hver dag, men det religiøse setter Jesus opp mot. Du kan gjerne holde en hviledag hvor du ærer Jesus og opphøyer Ham, og selv om du kanskje til og med er på jobb, kan du her inne virkelig oppleve Guds fred, oppleve Guds hvile. En biltur på vei til og fra jobb kan gi deg så mye mer hvile enn hvis du holder ti eller tjue sabbater etter den gamle loven.

I Johannes kapittel 14 vers 27 sier Jesus: Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Jeg gir dere ikke slik verden gir. Deres hjerte må ikke forferdes og ikke være motløst. Det er da den største hvilen vi kan få. I Salmenes bok står det igjen og igjen om hvile. Han fører meg til hvilens vann. Gud ønsker at vi skal hvile i Ham. Det finnes mennesker som ikke har det spesielt travelt, men de kan bli så stresset over at de har to ting de skal gjøre den dagen. De har ikke hvile i livet. Så er det mennesker som er fullbooket hele dagen, og du kan ikke ane så mye som en skygge av at de tenker at de har for mye. Dypt inne er det et spørsmål om: har vi hvilen her inne? Har vi Guds hvile her inne i det vi gjør? Jo mer vi forstår at sabbaten er hver dag og er her inne, jo mer overskudd får vi plutselig.
Vi skal ikke søke hvilen, men vi skal søke Jesus, for Han er hvilen. Han er freden. Han er den kjærligheten som fyller deg opp. Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så får dere alt det andre i gave. Hvis vi nå slutter å søke Gud for alt det som frustrerer oss, men bare opphøyer Jesus for den Han er, og priser Ham fordi Han har kontroll over tingene, og du trenger ikke å ha et svar verken i dag eller i morgen, så jo mer du viser Gud at du stoler på Ham, desto mer vil du oppleve at hvilen ganske enkelt tar bolig i deg. I Matteusevangeliet kapittel 11 sier Jesus: Kom til meg, dere som sliter dere ut og bærer tunge byrder, så skal jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.

Prøv å gjøre det en gang, hvis du ikke har prøvd det før. Sett deg ned, strekk hånden ut til siden og si: Jesus, ta hånden min. La oss sitte sammen, bare du og jeg. Takk Jesus, fordi du tar hånden min nå. Takk, fordi jeg skal hvile i deg. Takk, fordi jeg ikke skal gå alene. Takk for at jeg ikke trenger å bekymre meg for fremtiden min. Jeg trenger ikke å bekymre meg for i morgen. Jesus er min fred og min hvile, og depresjon finnes ikke i livet mitt og kommer aldri til å gjøre det, fordi Guds kjærlighet er så mektig og så stor. Sabbaten er svært viktig, at vi forstår hva sabbaten er, og at Menneskesønnen er herre over sabbaten, og at loven er blitt innprentet så sterkt at i dag er det sabbat hver dag. Jesus er din fred hver dag. Du skal søke Ham hver dag, og det er ikke nok å si: «Jeg har bedt en kveldsbønn.» Han skal være sentrum i livet ditt. Han skal være den freden som følger deg, uansett hvor du går. Måtte hvilen og sabbaten og alt dette aldri bli et religiøst ritual for noen av oss, men måtte det bli en livsstil at vi vandrer med Guds hvile. Ordet sabbat betyr faktisk hvile. Derfor kan man trygt si: «Jeg ønsker å vandre med Guds sabbat i mitt liv hele veien.»

Sitat fra undervisningen: Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld. Derfor er Menneskesønnen også herre over sabbaten.

Relevante søkeord: sabbat – hviledag – de ti bud – Jesu hvile – Moseloven – nåde – søndag – religiøs frihet – kristen frihet – Guds fred – hvile i Kristus – sabbatsregler – oppstandelsen – den gamle pakt – den nye pakt