Tilber du Gud, eller tilber du det Han kan gi deg?

Tilber du Gud, eller tilber du det Han kan gi deg?

Tilber du Gud, eller tilber du det Han kan gi deg?

Tre sitater fra undervisningen 2026-08-05

Møtet med Guds hellighet må føre til en forandret holdning i våre liv.

Gud ønsker noen som søker Ham av et oppriktig hjerte. Noen som faktisk ønsker å søke Ham og ikke bare søke gaven Han gir.

Hvis vi er stolte av å prise Gud, hvorfor frykter vi da mennesker?

Kort beskrivelse av undervisningen

Et liv i tilbedelse handler om mer enn lovsang og omfatter både hjertets holdning, kroppens uttrykk og valgene vi tar i hverdagen. Takknemlighet anerkjenner Guds godhet, lovprisning anerkjenner Hans storhet, og tilbedelse bøyer seg for Hans hellighet. Vi oppfordres til å søke Gud med et oppriktig hjerte og undersøke om andre ting har gjort oss mindre sultne etter Ham. Historien om Abraham og Isak viser hvordan tro, lydighet og overgivelse henger sammen, også når det koster noe dyrebart. Hvordan kan vår tilbedelse peke på Jesus og gjøre Ham synlig i det livet vi lever?

Se undervisningen her...

Se undervisningen direkte på YouTube her: https://youtu.be/jgJGnVKl1t8

Vi er avhengige av deg!!

Du kan støtte “Stenslyngen” (steinslyngen) og LytTilJesus.dk gjennom “Rescue Team”, som har innsamlingstillatelse:

Klikk her og støtt arbeidet vårt

Denne undervisningen er kategorisert innenfor følgende emner:
– klikk på dem for å se mer relevant undervisning

Visste du at du kan høre den nyeste undervisningen som podcast, bl.a. på Spotify og AppleMusic?

Klikk deg inn og lytt her: https://li.sten.to/lyttiljesus

  • Skriftsteder fra undervisningen om 'Tilber du Gud, eller tilber du det Han kan gi deg?'

Lukas 4:8
Salmenes bok 95:6
Johannes 4:23-24
Salmenes bok 100:4
Kolosserne 3:16-17
Salmenes bok 22:4
Salmenes bok 106:47
Salmenes bok 8:3
2 Krønikebok 20:21-23
1 Mosebok 22:1-14
1 Mosebok 12:2-3
1 Mosebok 12:7
1 Mosebok 21:12

NB! Sammendraget nedenfor er en automatisk AI-generert tekst fra selve undervisningen. Det kan derfor forekomme feil i større eller mindre grad!!
Se hele undervisningen på YouTube i stedet!!

  • Sammendrag av undervisningen om 'Tilber du Gud, eller tilber du det Han kan gi deg?'

Et liv i tilbedelse handler om langt mer enn å synge lovsanger. Det handler om å gi Gud plass i hele livet og la våre valg vise at Han er den vi ønsker å følge. Takknemlighet, lovprisning og tilbedelse henger sammen, men hjelper oss også til å forstå ulike sider ved vårt forhold til Gud. Rebekka Slot-Henriksen forklarer her hvordan tilbedelse blir en livsstil, der hjertets holdning og lydighet betyr like mye som ordene vi synger.

Her er de viktigste tankene:
– Takknemlighet hjelper oss å anerkjenne Guds godhet.
– Lovprisning retter oppmerksomheten vår mot Guds storhet.
– Tilbedelse handler om å ære Gud og bøye seg for Hans hellighet.
– Gud ønsker et oppriktig hjerte som søker Ham og ikke bare Hans gaver.
– Vår tilbedelse kommer til uttrykk både gjennom kroppen og gjennom valgene vi tar i hverdagen.
– Lydighet og tilbedelse henger tett sammen.
– Det vi fyller oss med, påvirker vår lengsel etter Gud.
– Et liv i tilbedelse skal gjøre Jesus synlig.

Gud alene skal tilbes. Han er vår skaper, konge og frelser, og Han er hellig. Derfor handler tilbedelse ikke først og fremst om hva vi selv får ut av den. Vi kommer ikke bare for å få en god opplevelse eller motta noe vi mangler. Vi kommer for å ære Gud for den Han er. Det betyr ikke at vi skal skjule våre behov, men at vårt forhold til Ham må strekke seg lenger enn de gaver og svar vi håper å få.

Gud søker mennesker som tilber i ånd og sannhet. Vi har fått Den Hellige Ånd, og vi må la Ham lede oss når vi ber og søker Gud. Dette kan blant annet komme til uttrykk gjennom tungetale. Samtidig må vår tilbedelse være knyttet til sannheten om Gud, slik vi møter Ham i Bibelen. Vi tilber ikke en gud vi selv har funnet på. Vi søker den Gud som har vist oss hvem Han er. Et oppriktig hjerte ønsker å kjenne Ham og følge Ham, også når det koster noe.

Takknemlighet er et godt sted å begynne. Når vi takker Gud, retter vi oppmerksomheten mot Hans godhet og det Han allerede har gjort. Vi kan lett bli opptatt av det som mangler, eller det som ikke har gått slik vi håpet. Takknemligheten hjelper oss å se det vi har fått. Den hører ikke bare hjemme under en gudstjeneste, men i våre ord, handlinger og måten vi møter hverdagen på. Hele livet kan bæres av takknemlighet til Gud.

Lovprisning hjelper oss å anerkjenne Guds storhet. Her løfter vi blikket fra oss selv og gir Ham ære. Et bilde som kan hjelpe oss, er å forestille oss en trone mens vi lovsynger. Gud er konge, og vår lovsang uttrykker at vi anerkjenner Hans plass. Men er vi frie til å vise det? Mange kjenner følelsen av å ville løfte hendene og samtidig tenke på hva andre kanskje synes. Hvis vi er stolte av å lovprise Gud, hvorfor lar vi da frykten for mennesker holde oss tilbake?

Lovsang er også et våpen. Gud kan virke gjennom noe som i menneskers øyne virker lite og svakt. Barn og spedbarn brukes som et bilde på at styrken ikke avhenger av vår størrelse eller våre evner. Vi trenger ikke å ha kontroll over alt før vi kan prise Gud. I fortellingen om lovsangerne som går foran hæren, blir det tydelig at seieren ikke kommer fra menneskers styrke alene. Lovsangen retter tilliten mot Gud, som kan handle på måter vi ikke selv kunne skape.

Tilbedelse kan komme til uttrykk med kroppen. Vi kan bøye knærne, bøye hodet, løfte hendene eller danse. Det er måter å vise ære, takk og overgivelse på. Derfor er tilbedelse ikke begrenset til et piano, en mikrofon eller bestemte sanger. Men de synlige handlingene utgjør heller ikke hele tilbedelsen. Vi kan gjøre noe med kroppen uten at hjertet følger med. Tilbedelse må også være en holdning i vårt indre, der vi ønsker å gi Gud den plassen og æren som tilkommer Ham.

Møtet med Guds hellighet må gjøre en forskjell i våre liv. Vi kan ikke ønske å tjene Ham og samtidig bevisst holde fast ved det Han kaller oss bort fra. Derfor blir tilbedelse også svært praktisk. Hva ser vi på? Hva lytter vi til? Hvilke samtaler deltar vi i? Fyller vi oss med frustrasjon, eller gir vi rom for at Den Hellige Ånd skal forme vår livsstil? Det handler ikke bare om det andre kan se, men også om det vi lar vokse i hjertet.

Er du sulten når du kommer til Gud, eller har du allerede blitt mett av alt mulig annet? Dette spørsmålet kan hjelpe oss å undersøke hva som fyller vår tid og våre tanker. Hvis lengselen etter Gud har blitt liten, kan vi spørre Ham om noe annet har fått for mye plass. Ikke alt som fyller oss, trenger å være galt i seg selv. Men vi må være ærlige om hva det gjør med oppmerksomheten vår og viljen vår til å søke Ham.

Et liv i tilbedelse handler både om det vi velger å gjøre, og det vi lar være å gjøre. Hvis Gud kaller oss til å ta et skritt, og vi blir stående, er det også et valg. Lydighet er derfor ikke noe som ligger ved siden av tilbedelsen. Den er en del av den. Det er lett å synge om overgivelse, men hva skjer når overgivelsen blir konkret? Er vi villige til å handle i henhold til det Gud sier, eller vil vi helst beholde kontrollen selv?

Historien om en far som blir satt på prøve med sin elskede sønn, viser hvor tett tro, lydighet og tilbedelse henger sammen. Sønnen er født etter mange års ventetid og er knyttet til Guds løfter. Likevel er faren villig til å legge det mest dyrebare i Guds hender. Gud stopper ham, slik at sønnen ikke blir drept, og sørger for et offerdyr i stedet. Fortellingen viser en tillit til at Gud kan holde sitt ord, selv når mennesket ikke kan se hvordan det skal skje.

Her kan vi også se symboler som peker frem mot Jesus: sønnen bærer brennofferet, Gud sørger for offerdyret, og sønnen blir gitt tilbake til sin far. Tilliten strekker seg helt til at Gud har makt til å oppreise fra de døde. På samme måte skal vår tilbedelse peke på Jesus og ikke bare på oss selv. Er det noe Gud har kalt deg til, som du ennå ikke har handlet på? Hva vil du gjøre med det? Og hvordan kan din tilbedelse gjøre Jesus synlig i livet ditt?

Sitat fra undervisningen: Møtet med Guds hellighet må føre til en forandret holdning i våre liv.

Relevante søkeord: tilbedelse – et liv i tilbedelse – lovprisning – lovsang – takknemlighet – takksigelse – Guds hellighet – lydighet mot Gud – overgivelse til Gud – tro i hverdagen – Den Hellige Ånds ledelse – ånd og sannhet – lengsel etter Gud – kristent liv – Jesus – disippelskap – lovsang som våpen

ReadTranscription

Klikk her for å lese hele transkripsjonen av ‘Tilber du Gud, eller tilber du det Han kan gi deg?’.

Søk etter undervisning her...

Relatert undervisning

Les hele innholdet i undervisningen 'Tilber du Gud, eller tilber du det Han kan gi deg?'

Vær oppmerksom på at det kan være avvik og feil, ettersom teksten nedenfor er transkribert og tilpasset automatisk.

Fordi hvis vi er stolte over å lovprise Gud, hvorfor frykter vi som mennesker? Gud lukker munnen på våre motstandere når vi lovpriser. Det er et våpen. Er du sulten når du kommer til Gud? Eller har du blitt mett av alle andre ting du har fylt deg med?

Et liv i tilbedelse. Det handler like mye om hvilke valg du ikke tar. Fordi hvis Gud ber deg om å gjøre noe, og du ikke gjør det, så er det ikke et liv i tilbedelse. Fordi tilbedelse. Men det jeg skal snakke om i dag, det er et liv i tilbedelse. Litt sånn lovsang, litt takksigelse, litt tilbedelse, sånn litt av alt. En god miks.

Men først vil jeg bare kanskje klargjøre litt disse definisjonene. Hva er lovprisning? Hva er tilbedelse? Hva er takksigelse egentlig? Vi kan jo si, lovprisning, det er dette med å synge eller uttrykke til Gud. Altså lovprisning til Gud. Tilbedelse, det kommer jeg til å snakke mye om i dag. Men det er mer dette med å bøye seg og ære ham og underordne seg. Og det er både i ord, altså fysisk også, men det er også denne handlingen, faktisk en livsstil i tilbedelse.

Og så har vi takksigelse, som er noe av det vi nettopp har gjort, dette med å komme fram for ham med takk og takke Gud for det han har gjort. Og kanskje det er litt klisjé å starte med, men jeg tenker dette med bare å klargjøre, hva er formålet med tilbedelse? Hvem skal tilbedes? Hvorfor? Og hva tilber vi egentlig for?

Jeg tror, altså Bibelen er jo ganske klar på at det er Gud alene. Det er ham som skal tilbedes. Jesus han svarer for eksempel, da Satan kommer og prøver å friste ham, så kommer Jesus. Det er Lukas 4:8, hvis dere vil ha det skrevet ned. Der står det, Jesus svarte: Det står skrevet, det er Herren din Gud du skal tilbe, og ham alene du skal tjene. Det er Gud alene.

Og vi ser det også mange ganger i Salmene, for eksempel 95:6, hvor det står: «Kom, la oss bøye oss og tilbe vår Gud. La oss knele for Herren, vår skaper.» Og så er det denne litt andre delen i, at Gud faktisk søker tilbedere. Han søker noen som kan tilbe ham, fordi det bringer Gud ære.

Og det ser vi for eksempel i Johannesevangeliet kapittel 4, vers 23 til 24. Der står: Men det kommer en tid, ja, den er allerede kommet, hvor de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. Det er den slags tilbedere Faderen søker. Gud er ånd, og de som tilber ham skal tilbe i ånd og i sannhet.

Og først og fremst så tror jeg, det er et spørsmål som egentlig rimelig ofte oppstår: Hva betyr det å tilbe i ånd og sannhet? Men Gud har gitt oss ånden. Gud har gitt oss Den Hellige Ånd. Så det er jo også dette med å tilbe i eller be, søke Gud i åndens ledelse. For eksempel tungetale.

Og Bibelen er sannheten. Så hvis du begynner å tilbe Gud for det han sier han er, så tilber du Gud sannheten. Og Gud ønsker noen som søker ham av et oppriktig hjerte. Noen som faktisk ønsker å søke ham og ikke bare søke gaven han gir. Noen som ønsker å søke ham uansett hva det koster. Noen som ønsker å søke ham kompromissløst. Det er det som ærer Gud. Og det er det han søker.

Vi skal tilbe Gud, fordi han er hellig. Fordi han er konge. Fordi han er skaper. Fordi han er frelser. Og jeg kunne ha sagt mange andre ord der. Men Gud han er god.

Men det jeg vil snakke om i dag, der vil jeg ta utgangspunkt i tre deler. Takknemlighet og lovprisning, det som er praise på engelsk, og så tilbedelse.

Det som man på engelsk vil kalle worship. Ja. Og det er kanskje, altså selvfølgelig er det satt litt på spissen, fordi at alle disse tre tingene kan, altså de flyter litt sammen. Men jeg prøver sånn å skille det litt og forklare hva Bibelen sier om hver ting. Spesielt tilbedelse, for det er det som blir mitt fokus i dag.

Men for eksempel takknemlighet. Takknemlighet, der anerkjenner vi Guds storhet. La meg si det igjen. Vi anerkjenner Guds storhet. Og jeg synes det er ganske interessant, fordi går vi for eksempel til Salme 100 vers 4, der står det at vi skal tre inn gjennom tempelporten med takkesang, gå inn i hans forgård med glede, lovprise hans navn og si ham takk. Der står tempelporten, det er altså det første vi går innad for å gå inn i hans nærvær. Det vil si gå inn med takk, gå inn med glede.

Og det synes jeg er litt sånn, jeg synes det er litt fint, fordi at adgangsbilletten er takksigelse. Adgangsbilletten til forgården, det er pris. Så dette med å tre inn i hans nærvær med takk. Vi ser det for eksempel også i Kolosserbrevet kapittel 3 vers 16 til 17. Jeg vet det kommer mange bibelvers, men altså dere må bare henge på, skriv det ned eller noe. Der står: «La Kristi ord få lov til å fylle mye i deres liv, så dere kan undervise og veilede hverandre med hans visdom.» Syng lovsanger, salmer og åndelige sanger med takknemlighet i hjertet til Gud. La alt dere sier og gjør, være motivert av lydighet mot Kristus og takknemlighet til Gud, Faderen, for alt dere har fått gjennom Kristus.

La meg bare lese vers 17 igjen. La alt dere sier og gjør, være motivert av lydighet mot Kristus og takknemlighet til Gud, Faderen, for alt dere har fått gjennom Kristus. Og det synes jeg er litt interessant dette med, at det er faktisk alt vi gjør, skal være motivert av takknemlighet og lydighet til Gud. Og lydighet kunne man også litt oversette til tilbedelse, for de to ordene ligger faktisk ganske tett opp mot hverandre, men det vil jeg komme inn på senere.

Det er takknemlighet. Jeg går ikke sånn dypere inn på det, fordi at det er ikke det som er mitt fokus i kveld. Men hvis vi går videre til lovprisning, altså det som er praise på engelsk, der anerkjenner vi Guds… beklager, i takknemlighet der anerkjenner vi Guds godhet, og i lovprisning der anerkjenner vi Guds storhet. Elsker der i salmene, så står det et sted dette med, at vi bygger, eller Gud troner på vår lovsang. Og det er noe som virkelig har hjulpet meg mye i lovsang.

Det er dette med å forestille meg helt fysisk, at når jeg faktisk sitter og lovsynger Gud, så bygger jeg en trone han kan sitte på. Jeg bygger tronen, for han troner på min lovsang. Det forestiller jeg meg faktisk ganske ofte. Og noe annet. Vi ser det faktisk. La oss se for eksempel i Salme 106 vers 47. Der står: «Frels oss, Herre vår Gud. Samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og være stolte over å lovprise deg.» Og der vil jeg bare legge merke til rekkefølgen igjen. Først så står det: «La oss takke ditt hellige navn og så være stolte over å lovprise deg.» Så først takk og så lovprisning.

Og så dette med å være stolt av å lovprise Gud. Og da jeg satt og leste dette bibelverset, så traff det meg litt, fordi at jeg vet ikke med dere, men i hvert fall jeg hadde mange samtaler med folk den gangen jeg gikk på folkehøgskole, hvor folk sa, jeg synes godt nok, det er litt grenseoverskridende noen ganger dette med å ta hendene ut av lomma under lovsang eller det vet jeg ikke.

Jeg ønsker å være litt mer fri, men jeg klarer det ikke helt, fordi det er så mange mennesker. Hva tenker de om meg? Men så er det bare en essens i dette bibelverset vi ikke har forstått. Fordi hvis vi er stolte over å lovprise Gud, hvorfor frykter vi som mennesker? Hvis vi er stolte over å lovprise Gud, hvorfor frykter vi som mennesker?

Og det er kanskje noe du skal ta med i ditt eget liv. Jeg vet ikke hvor du er i det, men hvis du er stolt over å lovprise Gud, hvorfor frykter du som menneske? Noe annet, det er at i Salme 8 står det, du har fått små barn til å lovprise din herlighet for å lukke munnen på dine motstandere. Du har fått små barn til å lovprise din herlighet for å lukke munnen på din motstander.

Og det er jo litt interessant at det står små barn eller spedbarn i andre oversettelser. At Gud har valgt ut de minste, de som i verden ses som de svakeste. Men det han gjør, er at han gir dem faktisk det sterkeste våpenet. Han har valgt ut de svakeste og gir dem det sterkeste våpenet. Og det tror jeg egentlig er veldig talende i Guds rike, fordi det er ofte det han gjør.

Alle dem som i verdens øyne er de svake, det er dem han velger ut og gir dem det sterkeste våpenet, nemlig lovsang og troen på ham. Men noe som også talte mye til meg, er dette med at et spedbarn er ikke nødvendigvis oppmerksom på alt det de har tilgang til, alt det de har fått. Og jeg tror ofte, jeg er ikke helt sikker på at vi har forstått hva Gud faktisk har gitt oss tilgang til gjennom lovsangen.

Det står, det lukker munnen på våre motstandere. Tenk litt over det. Det lukker munnen på vår motstander. Det betyr at Gud arbeider faktisk gjennom vår lovsang. Og det er kanskje litt klisjé, men slik lukker Gud munnen på vår motstander når vi lovpriser. Det er et våpen.

Og vi ser det faktisk for eksempel i Det Gamle Testamentet, hvor denne kong Josafat eller hva han heter på norsk, jeg vet ikke. Han sender lovsangerne foran i den krigen han skal føre, ikke sant? Hæren først, og så lovsangerne etterpå, men han sender lovsangerne først. Og det som skjer, er at fiendens hær blir så forvirret at de bare ender med å gå etter hverandre i stedet.

Og det er ganske interessant, fordi her blir deres våpen ikke fysiske våpen, men det blir igjen lovsang, som Gud har lagt i deres munn. Gud har gitt de svakeste eller de minste det sterkeste våpenet. Men til det som jeg virkelig vil sette fokus på i kveld, så er det tilbedelse. Nemlig, vi anerkjenner Guds hellighet.

Og hellighet, det er et ord som smaker litt godt i munnen. Hellighet. Sånn. Det er litt annerledes enn de to andre, fordi takknemlighet og lovprisning, det er noe vi på en eller annen måte uttrykker med vår munn. Det er noe vi kan sette ord på. Men tilbedelse, den er på en eller annen måte litt annerledes, for den er litt mer fysisk, men det er heller ikke bare det å bøye kne eller noe sånt.

Nei, det er faktisk en holdning. Det er en holdning i vårt liv. Det er på en måte en livsstil. Det er en holdning av ditt indre. Og det er faktisk ganske morsomt, for alle de ordene som blir brukt i Bibelen når lovsang eller tilbedelse omtales, og det er både om det er gresk eller hebraisk, det forteller om på en måte en holdning av kroppen, altså en holdning med din kropp liksom.

Og det mest naturlige eller det mest vanlige ordet for tilbedelse i Bibelen, det beskriver dette å bøye kne eller falle på sitt ansikt i en dyp ærefrykt for Gud.

Ordet tilbedelse beskriver å bøye seg ned eller knele seg ned med ansiktet mot jorden. Så tilbedelse er faktisk også en fysisk ting. Det beskriver noe fysisk, at vi på en måte med vår kropp kan love eller tilbe Gud.

Så dette med lovprisning og tilbedelse og sånn, det er ikke bare, vi skal ikke, jeg tror vi må utvide vårt perspektiv litt, så vi ikke bare tenker at det er lovsang med et piano og en mikrofon liksom. Men lovsang, tilbedelse, det er noe vi også fysisk gjør med vår kropp.

Eller noe annet for eksempel, det er det hebraiske ordet for takksigelse. Takksigelse. Det er toda. Og det er et ord som stammer fra et, nå blir det litt teknisk, men det stammer fra verbet i hjertet, som ofte beskriver en tilbedelse hvor hendene de faktisk rekkes frem mot Gud eller ja, slik rekkes opp mot og frem for Gud.

Og det er dette med sånn, jeg vet ikke om dere noen gang har stilt dere spørsmålet, hvorfor løfter vi egentlig hendene? Hvorfor gjør vi det egentlig? Og så er man bare sånn, ja men det er jo fordi jeg vil ære Gud. Altså det er jo det jeg vil. Men det er faktisk altså et helt hebraisk ord for dette. Det betyr at vi løfter våre hender. At vi gjør noe fysisk mot Gud. Det betyr dette å si takk til Gud.

Men nå har jeg snakket mye om disse fysiske tingene. Vi kan bøye kne, vi kan ta vårt hode ned mot jorden, vi kan løfte våre hender til Gud, vi kan også danse og alt mulig annet. Alt er tilbedelse. Men det er bare dette med, det er ikke kun fysisk. Det er en holdning. Og det var det jeg nevnte litt før. La meg gå litt inn på det.

Men sånn bare dette, hva betyr egentlig ordet tilbedelse? For det betyr jo dette med egentlig å vise den høyeste form for ære, hengivenhet eller overgivelse til Gud. Og da jeg satt litt med dette i går, kom jeg frem til denne konklusjonen som jeg skrev ned. Det høres veldig fint ut. Tilbedelse er menneskets respons på Guds storhet og hellighet, hvor man bøyer seg for ham, ærer ham og adlyder ham.

Det å adlyde, det er jo en form for holdning. Det er en form for en innstilling. Man gir ham den ære som alene tilkommer ham. Tilbedelse peker alltid på Jesus. Man må kunne se Jesus i vår tilbedelse.

Og da jeg satt og tenkte på dette i går, så kom det en setning til meg, og det er møtet med Guds hellighet må føre til en forandret holdning i vårt liv. La meg si det en gang til. Møtet med Guds hellighet må føre til en forandret holdning i vårt liv.

Fordi Gud han er hellig, han er suveren, han er allmektig. Men det at Gud er hellig, det betyr at synd er et nei. Det betyr at vi kan ikke tro at vi vil tjene Gud og så samtidig velge å leve i det som Gud hater. Det er motpoler. Det går ikke sammen.

Så når møtet med Guds hellighet møter oss, må det føre til en forandret holdning i vårt liv. Og det er jo radikale valg. Hva fyller du deg med? Altså hva er det du ser på? Hva er det du lytter til? Hva er det for noen samtaler du er med i? Fyller du deg selv med frustrasjon? Eller trener du åndens frukter?

Hva er det som skjer i ditt indre liksom? Hva er det for en indre innstilling du har? Og slik er du sulten når du kommer til Gud. Eller har du blitt mett ved alle andre ting du har fylt deg med? Fordi hvis vi fyller oss selv med alle andre ting, så ender vi med å bli mette når vi kommer til Gud. Og da er vi egentlig ikke så sultne etter det han har, fordi vi har mettet oss en annen plass.

Så jeg tror også bare, hvis du opplever at du ikke er sulten når du kommer til Gud, så prøv å spørre ham etter i dag. Gud, metter jeg meg selv med noe annet? Hva er det jeg metter meg med? Og så, men dette er ting vi kan gjøre, ting vi kan endre på en måte i livene våre, som kanskje på en måte fører oss nærmere Gud, eller gjør at vi lever mer radikalt med ham.

Men et liv i tilbedelse handler like mye om hvilke valg du ikke tar. For hvis Gud ber deg om å gjøre noe, og du ikke gjør det, så er det ikke et liv i tilbedelse. For tilbedelse og lydighet henger så mye sammen. Hvis Gud har bedt deg om å gjøre noe, og du ikke gjør det, så er det ulydighet. Det er ikke tilbedelse.

Og det står i Hebreerne kapittel 12 vers 14: Strebe etter å holde fred med alle og leve et hellig liv. Uten hellighet vil ingen se Herren. Uten hellighet vil ingen se Herren. Og det tror jeg faktisk er en nøkkel i vårt liv med Gud. For hellighet er så viktig i vårt møte med Gud.

Men dette med tilbedelse kan virke litt abstrakt når man bare snakker om det sånn. Men jeg har lyst til å ta et eksempel fra Bibelen som har talt veldig mye til meg i det siste om en mann som virkelig levde i tilbedelse. Og det er Abraham. Så ham kommer jeg til å snakke litt om.

Men først vil jeg lese en passasje for dere i Bibelen. Det står i Første Mosebok kapittel 22, tror jeg. Vers en til, skal jeg se. Jeg skrev det ned her. En til 14. Dette som jeg leser nå, handler om den passasjen hvor Abraham er på vei opp for å ofre sin sønn Isak. En lydighetshandling eller en handling i tilbedelse, kan man også si. Det står, jeg vet det er litt langt, men dere må bare følge med. Det var Første Mosebok 22.

Senere satte Gud Abrahams tro og lydighet på prøve. Det gikk slik til. Abraham kalte Gud. Ja, Herre, svarte han. Jeg lytter. Ta din eneste sønn Isak, som du elsker så høyt, og reis til stedet som heter Moria. Der skal du bringe ham som et brennoffer til meg på et fjell som jeg vil vise deg.

Neste morgen stod Abraham veldig tidlig opp og kalte på to av sine unge tjenere. Han ba dem om å kløyve ved til bålet som skulle brukes til brennofferet, og om å gjøre et esel klart til reisen. Deretter kalte han på Isak, og de la ut på vei mot stedet Gud hadde sagt ham.

Da de hadde reist i to dager, fikk Abraham øye på stedet i det fjerne. Vent her med eselet, sa Abraham til tjenerne, mens gutten og jeg går videre for å finne et sted for å tilbe Herren. Vi kommer snart tilbake. Deretter la Abraham offer veden på Isaks skuldre, men kniven og ilden bar han selv. De to gikk så videre alene.

Far, sa Isak. Ja, min gutt. Vi har veden og ilden, men hvor er lammet som skal ofres? Det vil Gud selv sørge for, min gutt, svarte Abraham. Så gikk de videre i stillhet.

Da de kom til stedet Abraham hadde fått anvist av Gud, bygde han et steinalter og la veden til rette oppå. Så bandt han sin sønn Isak og la ham på alteret oppå veden. Abraham tok nå kniven og løftet den i været for å drepe sin sønn og ofre ham til Herren.

I samme øyeblikk lød en røst fra himmelen. Abraham, Abraham. Ja, Herre, svarte han. Legg kniven ned og gjør ikke gutten noe, for nå vet jeg at du virkelig vil adlyde meg, siden du var villig til å ofre din eneste elskede sønn. Da Abraham så seg omkring, fikk han øye på en vær, hvis horn hadde viklet seg inn i en busk.

Han tok væren og ofret den som brennoffer på alteret i stedet for sin sønn. Og Abraham kalte stedet Herren sørger for oss. Derfor sier man enda den dag i dag: På fjellet vil Herren sørge for oss.

Og dette er sikkert en historie du har hørt et par ganger. Men det som er interessant, er at akkurat denne passasjen i Bibelen er første gang ordet tilbedelse blir nevnt i Bibelen. Første gang ordet tilbedelse blir nevnt i Bibelen, er her. Det er her hvor han sier det i vers fem. Abraham sier til sine tjenere at han og Isak skal gå opp og tilbe Herren, når de snart kommer tilbake igjen.

Og det er jo her hvor den handlingen han snakker om, som er tilbedelse, er å ofre sin sønn. Det er første gang ordet tilbedelse blir nevnt. Og det synes jeg er interessant. Interessant, fordi for meg er denne handlingen kanskje mer en lydighetshandling enn tilbedelse. Men det er nok fordi de ligger så tett på hverandre.

Først og fremst vil jeg gi litt bakgrunn for denne handlingen, fordi da jeg leste dette, tenkte jeg, hva er det Abraham egentlig vokste opp i? Hadde Abraham et miljø den gang hvor hans familie faktisk også trodde på Gud, eller var det avgudsdyrkelse som i alle andre steder på den tiden? Og Abraham, han vokste ikke opp i et miljø hvor det å tilbe kun Gud var normalt, fordi det var tilbedelse av så mange andre guder. Selv Abrahams far tilba andre guder.

Og sånn. Jeg tror jeg vil prøve å lage en liten tidslinje over hva som skjer i Abrahams liv, og hvor stort det egentlig er at han er villig til å ofre Isak. Fordi da Abraham, eller da Abraham er 75 år, kaller Gud Abraham, og han gir ham et løfte. Da han er mellom 75 og 85 år, fortsetter Gud å gjenta løftene. Han utvider dem.

Og da han er 85 år, etter at de har fått dette løftet om at han skal bli stamfar til et stort folk, blir de litt utålmodige. For nå er det gått 10 år fra de mottok løftet til han er 85 år. Så går Sara til Abraham og sier, hvis du kan få min slavekvinne Hagar, prøv det. Det kan være Gud vil gi oss en sønn gjennom det. Det er altså 10 år etter at han har mottatt løftet. Det er da han er rundt 85 år.

Da han er 86 år, blir Ismael født, som er denne sønnen Abraham får med slavekvinnen. Da han er 99 år, fornyer Gud løftene. Han gir dem, han gir Abraham og Saraj nye navn, så de blir Sara og Abraham. Og Sara, hun blir lovet at det er hun som skal bære det lovede barnet.

Og da han er 100 år, blir Isak født. Og så dør Abraham da han er 175 år. Men det er jo veldig interessant, fordi løftet som Abraham får, kan man si, er delt litt opp i tre ting. Det er delt opp i at han blir lovet et folk. Altså, Abraham vil bli stamfar til et stort folk. Til tross for at de på det tidspunktet var barnløse, blir han lovet et land. Gud vil gi hans etterkommere et land å bo i. Og så blir han lovet en velsignelse. Det står: Gjennom Abraham, eller gjennom Abraham, skal alle jordens folkeslag bli velsignet.

Og det er jo dette løftet Abraham har å holde fast i. Og Abraham, han venter faktisk 25 år på Isak. Fra han får løftet til Isak blir født, går det 25 år. Og så tenker jeg bare litt, hvis jeg har ventet 25 år på noe som virkelig, virkelig, virkelig betyr noe, og som Gud har gitt så mange løfter om, vil jeg da være så villig som Abraham var til bare å ofre det til Gud. 25 år. Og der tror jeg kanskje jeg vil stille deg et spørsmål.

Hvordan ville du reagere hvis Gud ba deg om å gi slipp på noe som var så dyrebart for deg? Det du elsket aller mest. Og dette med at Abrahams lydighetshandling blir til tilbedelse. Og det blir faktisk tilbedelse som peker på Jesus. Og det synes jeg er interessant, og det vil jeg faktisk gjerne gå litt inn i, fordi hele den passasjen jeg nettopp leste, peker så mye på Jesus. Det er jo direkte profetier om Jesus også.

Men det som også er litt spesielt, som jeg bare vil at dere skal legge merke til, er at alt det som skjer, de profetiske bildene på Jesus og sånne ting, det skjer først i handlingen, altså i det Abraham faktisk trer ut i tro. Det er der bildet på Jesus blir synlig. Men for eksempel i vers seks ser vi at Isak blir et bilde på Jesus, fordi det står at Isak bærer selv offerbrenselet opp fjellet. Jesus bar selv korset opp fjellet.

I vers sju til åtte står det, eller der profeterer Abraham om lammet som Gud selv vil sørge for. Det er der Isak spør: «Men far, vi har brenselet, men vi har ikke lammet.» Og så sier Abraham: «Gud vil selv sørge for lammet.» Og legg merke til at her sier han lam. Gud vil selv sørge for lammet. Og Gud sørger også for offerdyret. Da Isak er i ferd med å bli, skal til å bli ofret, sier Gud nei, og så sender han en vær.

Og det som er interessant med denne væren, er at dens horn eller hode er viklet inn i et kratt, som jo et eller annet sted blir et bilde på Jesu hode, som var viklet inn i torner. Og det som også er interessant, er hvorfor det er en vær som Gud sender når Abraham har snakket om et lam. Men det er fordi det er en dobbel profeti. Gud sørger for væren som er til dette offeret. Men det er også en profeti om det som skal skje en gang, om at Gud faktisk vil sørge for lammet. Det perfekte offerlammet, som er Jesus.

Og så utover det, så ligger det bare en mye dypere tro forankret i Abraham, fordi han har fått dette løftet om at hans folk skal bli tallrikt. Men det oppfylles kun hvis det er gjennom Isak, fordi det var det han hadde fått et løfte om, at gjennom Isak skulle hans folk bli tallrikt. Det betyr at hvis han går opp og ofrer Isak, så har han jo et problem, fordi da stemmer ikke Guds ord hvis Isak skal dø.

Men det som er litt interessant, er i Hebreerne 11 vers 19, det virkelig gode troskapitlet, der står det: Abraham regnet nemlig med at Gud kunne oppreise Isak fra de døde, hvis det skulle være. Han fikk ham jo også tilbake i live som et bilde på Jesu oppstandelse fra de døde. Og det står også et annet sted i Hebreerne 11, at i tro var Abraham villig til å ofre. Så en større sikkerhet til det usynlige enn til det synlige ofret han. Eller var han villig til å ofre?

Og her var det jo et annet bilde på Jesus i tilbedelsen. Dette med at Isak kom tilbake i livet, liksom som skulle være et bilde på Jesu oppstandelse. Og det synes jeg bare er veldig interessant, fordi nå har jeg nevnt så mange bilder på Jesus gjennom en handling, som var en lydighetshandling eller egentlig en tilbedelseshandling, som det står, vi skal opp og tilbe Herren. Så gjennom Abrahams tilbedelse, så peker det på Jesus, og vi kan se Jesus gjennom tilbedelsen. Og det synes jeg er ganske interessant.

Jeg tror bare, for å understreke det jeg har sagt så mange ganger nå, er at tilbedelse ikke bare er verbalt med dine ord, men den holdningen og den lydigheten når Gud kaller, det er et liv i tilbedelse.

Så tror jeg, for å avslutte dette, så tror jeg jeg vil stille deg to spørsmål eller noe sånt. Er det noe i ditt liv hvor Gud har kalt deg til å gå i lydighet eller tilbedelse, men du ikke har gjort det? Og hva vil du gjøre med det?

Og så spørsmålet: Hvordan kan din tilbedelse peke på Jesus? Hvordan kan din tilbedelse peke på Jesus?

Lukk