Åpnes i en ny fane

Generell undervisning

Les hele innholdet i undervisningen 'Elsk din neste'

Vær oppmerksom på at det kan være avvik og feil, ettersom teksten nedenfor er transkribert og tilpasset automatisk.

Noe som er veldig, veldig viktig, det er å elske sin neste. Det er faktisk helt utrolig viktig. Og nei, det står ikke bare elsk din neste. Det står… Og jeg vil rett og slett starte med, fordi det er Jesus som sier det. Vi må ta det derfra.

Markusevangeliet kapittel 12 vers 28 til 34. En av de skriftlærde, som hadde hørt dem diskutere, og lagt merke til at Jesus svarte dem riktig, kom bort og spurte ham: Hvilket er det første av alle bud? Jesus svarte: «Det første budet er: Hør Israel, Herren vår Gud er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og hele ditt sinn og av hele din styrke. Dernest kommer: Du skal elske din neste som deg selv. Intet annet bud er større enn disse.» Da sa den skriftlærde til ham: «Det er riktig, mester. Det er sant, som du sa, at Gud er én, og at det ikke er noen annen enn ham. Og at det å elske ham med hele sitt hjerte og hele sin forstand og hele sin styrke, og det å elske sin neste som seg selv, er mer verdt enn alle brennoffer og slaktoffer.» Da Jesus hørte at han svarte klokt, sa han til ham: «Du er ikke langt fra Guds rike.» Etter dette våget ingen å spørre ham om noe.

Så vi vet her, at det med å elske sin neste, det kan sidestilles med budet om at vi skal elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel, hele vår styrke, alt vi er, alt vi har. Der skal vi elske vår neste. Så det er jo ikke et lite bud som kommer her. Det er jo ikke bare sånn, husk å elske din neste.

Svaret fra denne fariseeren etterpå er faktisk veldig interessant, som han sier. Og det å elske sin neste som seg selv er mer verdt enn alle brennoffer og slaktoffer. Og se, nå skal dere se på, at dette er gjort i den gamle pakt. Alt som foregår her, det er i den gamle pakt. Det vil si hele jødedommen eller jødene er under Moseloven på dette tidspunktet.

Og det betydde, hvis man hadde gjort noe som helst galt i Guds øyne, så måtte man bli rettferdiggjort ved å komme med brennoffer eller slaktoffer, ved å bringe dem frem for Guds alter, ved på den måten å få forsoning. Nå kommer Jesus inn fra siden, vips, og legger til hey, dette er viktigere. Det er ikke Jesus som sier at det er viktigere, men Jesus bekrefter det. Wow, du er klok. Du er ikke langt fra Guds rike.

Så vi vet, at det å elske sin neste er for Gud høyt oppe i rangorden, i prioritet, i hans orden. Elsk din neste. Og det er jo helt utrolig, at et så reelt lite bud, som vi faktisk har så utrolig lite fokus på, for det er ikke mye fokus på det, men det blir sidestilt med å elske Herren vår Gud.

Når vi ser på hva det betyr å elske på denne måten, så er det agapekjærligheten, som vi har snakket om flere ganger. Agapekjærligheten, det er denne kjærligheten, som er en selvoppofrende kjærlighet. Det er en kjærlighet, som er drevet av en viljesbeslutning. Det er en kjærlighet, som ikke er styrt av en følelse, men av en beslutning.

Så det er den selvoppofrende kjærligheten, du tar, fordi du velger å gjøre det som en beslutning. På samme måte skal du elske Herren din Gud, og på samme måte skal du elske din neste. Det er akkurat det samme ordet som er blitt brukt om begge ting. Og det er ganske kraftig.

Og vi kommer inn på det litt senere. Nettopp dette med at Jesus sier også at vi skal elske våre fiender. Ordet han bruker her er akkurat det samme. Altså den selvoppofrende kjærligheten.

Wow. Mange, når man leser dette, så kan man tenke, hva betyr det egentlig å elske sin neste? Og det interessante er, at hos mange kommer det en misforståelse, fordi det er ikke alltid man kanskje tenker, vel, jeg elsker nok ikke meg selv så høyt. Hvis ikke jeg elsker meg selv så høyt, så behøver jeg egentlig ikke å elske min neste særlig mye, fordi jeg skal elske min neste som meg selv. Og hvis det er kravet, at jeg skal det, vel, så kan jeg godt det, fordi jeg synes faktisk ikke særlig godt om meg selv.

En annen måte, man kan få den vendt rundt på, er at mange sitter og tenker, ja, jeg elsker nok ikke meg selv nok, så jeg må virkelig skjemme bort meg selv og begynne virkelig å elske meg selv helt vilt. Og jeg kan også se, jeg er faktisk altfor lite selvfokusert, og jeg må faktisk begynne å se meg selv litt mer i navlen og vaske den og virkelig smøre meg inn i krem og stå foran speilet og virkelig uh. Og det er også en måte å ta det på. Altså bare jeg får lov til å få krem, så er det fint.

Men så er det noen som har den der, vel, elsk din neste. Er du klar over hvor mange ganger jeg har blitt sviktet i mitt liv av å elske noen, fordi jeg aldri har opplevd å få noe som helst tilbake? Er du klar over hvor mange mennesker jeg har invitert til middagsselskaper og teselskaper og kaffeselskaper og gåturer, og jeg har aldri blitt invitert tilbake en eneste gang av dem? Aldri. Nei takk. Jeg behøver ikke å elske min neste, fordi jeg får absolutt ingenting ut av det.

Og det er totalt misforstått, alle tre former for å elske sin neste, fordi det handler ikke om deg. For det første så er det slik, at det å elske seg selv, det å ha en kjærlighet for seg selv, det er faktisk et krav. Det er tatt som en forutsetning for dette budet, fordi du er skapt i Guds bilde. Og når du kommer til tro og begynner å tro, hvem Gud er, og tro på hva Gud sier, tro på hva han sier om deg, hvem du er, hvilket liv du har i ham, alle disse fantastiske tingene, begynner å sette deg inn i det, så vokser det helt automatisk, det bør det i hvert fall gjøre, vokse en kjærlighet frem, ikke denne egoistiske, wow, hvor er jeg bare fin, hva alle de andre, de kan bare gå hjem.

Det er slett ikke den, men denne, hvor du bare hviler i. Wow, jeg er bare elsket av min himmelske far. Jeg er bare hans yndling, og jeg har rett og slett, åh, takk mann. Du er rett og slett for god, Jesus. Hvor man virkelig kan få denne takknemligheten. Virkelig føle denne, jeg vet, jeg vet, at min far han elsker meg. Jeg vet, at jeg er skapt i hans bilde.

Og det er en forutsetning for, det står også i Efeserne: «Ingen har noen gang hatet sitt eget kjød.» Og jo, det er det mange som har, men de har ikke gjort det ut fra det, som Gud har lagt i dem helt fra starten. Men de har gjort det ut fra hva verden har pådyttet dem. Og jeg vil si spesielt i dag, den gang hadde man altså ikke TV til å ødelegge folk. Og hvis man hadde bilder, så var det sannsynligvis en treskjærer som satt og laget det. Og det var veldig, veldig vanskelig å få detaljene på. Jeg tror det var utrolig tungt å kjøpe et billedblad laget av treskjærarbeid. Så jeg tror ikke det har vært der.

Så det var ikke på den måten de idealene, som vi har i dag. Du var den, du var på en helt annen måte. Det gjør vi ikke i dag. Så verden har definert en masse skrammel, men i bunn og grunn så er det lagt i oss så dypt helt fra starten. Ingen har noen gang hatet sitt eget kjød.

Tenk deg om du hadde hatt det sånn hele livet, at du aldri har hatt noe imot deg, men bare kunne si: «Wow, Gud, takk. Takk, far.» Det er også viktig å forstå at dette betyr ikke nødvendigvis at man skal elske seg selv mer enn andre. Men du skal elske din neste som deg selv.

Og for å kunne elske sin neste som seg selv, må vi også finne ut av hva en neste egentlig er. Hva er vår neste? Det som er interessant, er at jeg vil lese fra Tredje Mosebok, for det er der vi hører om det. Det er i budene, De 10 Bud. Der står det i Tredje Mosebok, kapittel 19, vers 18: «Du må ikke hevne deg på dine landsmenn eller bære nag til dem. Du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.» Du skal elske din neste som deg selv, jeg er Herren.

Det som er interessant, er at vi vet at Det Gamle Testamentet er skrevet på hebraisk. Og hvis vi tar ordet neste på hebraisk, har det faktisk en helt annen betydning enn på gresk. Det er veldig interessant, fordi på hebraisk, når det snakkes om neste, er det innenfor din gruppering. Det vil si, det er innenfor ditt folk. Det er innenfor ditt lille område. Det er din neste.

Så det vil si, hvis du er av Judas stamme, så elsker du dem som er i Judas stamme eller i din familie eller hvor det nå er. Så det er faktisk det det betyr, at du skal elske din neste. Altså du skal elske den gruppering du er i. Det er dem du skal passe på. Det er dem du skal beskytte. Og det er også det man ser, at veldig mange jøder har tatt inn, nettopp andre folkeslag, men deres folkeslag, dem skal de elske, og alle andre nei takk.

Hvis vi ser i Markusevangeliet, hva var det egentlig Jesus sa her? Når han nevner ordet neste, går det faktisk et skritt videre. Når vi ser på det greske ordet neste, er det ikke lenger en gruppering, men vi beveger oss inn i en situasjon. Det vil si, vi har en situasjon nå. Det vil si, den situasjonen hvor Gud har satt deg, skal du elske den personen du møter der du er.

Og det er jo plutselig noe helt annet, fordi det betyr at dette tilhørsforholdet, som var under den gamle pakt, under ordet der, er borte. Nå er det, hvor er det Gud har satt deg? Så du skal elske den som Gud har satt deg med, akkurat der. Og det synes jeg virkelig er fantastisk, hvordan ordene skifter rundt når man tar de forskjellige språkene. Og Jesus skifter tydeligvis også om på det.

Fordi det vi ser, er at hvis vi leser Lukasevangeliet kapittel 10, og det vil jeg ikke gjøre, men det synes jeg dere skal gjøre når dere kommer hjem. Der har vi historien om den barmhjertige samaritan. Og den barmhjertige samaritan er veldig god på mange måter, fordi den forteller nettopp om dette med hva jødene tenkte om å elske neste med grupperinger. Fordi det som skjer, er at der ligger denne stakkars forslåtte mannen i veikanten. Og så kommer denne levitten, altså en fra Levis stamme. Han er jøde. Han skal elske sin neste forstått i hans univers på den måten, dem som er fra Levis stamme, dem elsker du.

Så han ser denne stakkars forslåtte mannen. Han er til og med prest, fordi det var levittene tilfeldigvis. Og så går han bare forbi. Han gjør ikke noe med ham. Han hjelper ham ikke. Han gjør ingenting. Nada, net kines. Helt kald. Så kommer det en samaritan forbi.

Og en samaritan, han er altså en hedning. Han er en ugudelig mann. Men denne ugudelige mannen, han tar seg av denne mannen som ligger forslått, får ham inn på et vertshus, får forbundet ham, betaler regningene hans. Og til og med sier til vertshuseieren: «Hei, er det ekstra regninger? Jeg skal betale det på min tilbaketur.»

Så det vil si, akkurat her har vi et bilde på hvem den neste er, ut fra det Jesus snakker om, ut fra Det Nye Testamentet. Dette er dem du blir satt rundt. Samtidig er det et fantastisk bilde, fordi her har vi den oppofrende. Det har ikke vært billig. Mannen har vært dypt forslått.

Han kommer inn og ligger hos vertshuseieren. Vertshuseieren skal til og med ta seg av ham. Og han betaler for overnattinger. Det tilsvarer at du møter en som er forslått på din vei. Du setter ham inn på et hotell, betaler 700-800 kr. per natt pluss mat pluss forpleining, at det kommer en servitør hver dag og skifter forbinding. Og er det ekstra utgifter, du setter ikke noe overhodet på. Det må ikke koste for mye, men nei, gjør det som er nødvendig, og koster det ekstra, jeg kommer tilbake på min tilbaketur, og jeg betaler.

Se, dette er et offer. Det er kjærligheten, agapekjærligheten. Den som vil, den som ofrer noe. Og det er faktisk den vi er kalt til. Vi er ikke kalt til å si: «Å, har du slått deg? Det er synd. Kom, jeg skal reise deg opp.» Nei, men du må ha en god dag. Hei. Hei.

Nei, vi skal være der for folk, og vi er så dårlige til dette i Vesten, så det er helt enormt. Det er helt enormt. Og hvis man blir god til det, så blir man kalt humanist, fordi veldig mange humanister er ok til dette. Men når vi går ut og gjør det, så er det jo ikke bare med humanisme for øye, fordi det er ikke noe verdt. Humanisme, det er nestekjærlighet uten Gud.

Men vi kommer med hele pakken. Vi kommer både med å møte mennesket, men vi møter også mennesket i Guds kjærlighet. Det vil si, vi er nødt til å fortelle om Jesus. Vi er nødt til å si, vet du hva, jeg gjør dette, fordi Jesus, han har satt meg til å elske deg. Og det har jeg faktisk tenkt å gjøre.

Jesus har satt meg til å elske deg, og han har satt meg på din vei, fordi han ønsker å elske deg med en gjensidig kjærlighet. Han er så god, og han er så vill. Så dette med å bestemme seg for, jeg vil faktisk mer inn i dette. Jeg vil faktisk forstå hva det betyr å elske min neste.

Det krever at man starter med å ta beslutningen. Det krever faktisk at man investerer tid. Det krever også at man investerer penger. Det krever at du for eksempel, la oss si, møter en som er hjemløs, et eller annet, tør du å investere i dem? Tør du å invitere dem med hjem? Tør du å gi dem et bad? Tør du å gi dem et måltid mat? Tør du å fortelle dem om Jesus?

Eller begynner du å frykte med en gang, nei, men det kan du ikke, tenk om de overfaller. Nei, og det kan jo skje så mange ting. Jeg vokste opp med det. Jeg vokste opp med at det kom landeveisriddere til vår dør da jeg var barn. Og vi inviterte dem inn. Vi har hatt veldig mange landeveisriddere boende, og veldig mange av dem var stang berusede, men vi fikk også hjulpet en ut, og han fikk livet igjen.

Og det er nettopp det, at når vi velger å investere i andre menneskers liv, så må du vite at du sannsynligvis blir skuffet mange, mange ganger. Folk gir nesten aldri noe tilbake. Du må være utrolig heldig hvis du får en takk, for det er den kulturen, det er den verden vi lever i.

Men du er ikke satt til å være nestekjærlig for å få noe ut av det. Du er satt til å være nestekjærlig fordi din himmelske far ønsker at du skal være det. Fordi han elsket deg først. Så skal du gi den kjærligheten videre til andre mennesker. Og det er utrolig vanskelig. Det kan virkelig, virkelig være vanskelig.

Også fordi det står faktisk i Guds ord at i de siste tider vil kjærligheten bli kald. Lovløsheten tar overhånd, og manges kjærlighet skal bli kald. Det står i Matteus 24,12. Og vi ser det, vi ser det veldig, veldig mye. Vi ser hvordan, hvis dere leser Andre Timoteus 3,1-5, ser hvordan folk blir selvopptatte, pengegriske, utakknemlige. Vi ser hvordan disse kjødelige, djevelske personlighetene kommer frem i mennesker, selv i troende mennesker, fordi det kommer snikende inn, og fordi vi aldri virkelig snakker om disse tingene.

Men dette med virkelig å investere, dette med virkelig å si, ja men jeg vil dette, jeg vil gjøre det. Så sier du, ja men hvordan gjør man? Hva skal jeg gjøre? Ja, prøv å bestemme deg for, ok, jeg vil rett og slett begynne å investere i noen personer. Det trenger ikke å være en som har falt og slått seg. Hvis det bare er et menneske som ikke kjenner Jesus, så tror jeg de har falt nok, fordi det ender med at de kommer i fortapelsen hvis de ikke har funnet Jesus.

Så det jeg velger å si, ok Gud, jeg vil prøve, jeg vil rett og slett prøve med alt jeg er, og alt jeg har. Jeg vil, jeg vil rett og slett ta det inn over meg. Jeg vil prøve å elske min neste sånn for real. Jeg vil rett og slett prøve det. Se om jeg kan finne ut av det. Vil du ikke være så snill å hjelpe meg? Vil du ikke være så snill å sette en på min vei som jeg virkelig kan investere i?

Fordi hvis jeg skal elske min neste som jeg elsker meg selv, jeg har investert veldig mye i meg selv. Jeg har investert i mat og drivstoff til bilen, og det koster da mange penger å leve. Tenk om vi skulle begynne å investere i andre menneskers liv på den måten. Ja men, jeg har jo ikke pengene. Du må også forstå, ja men Gud, han velsigner deg. Tro meg. Hvis du tar beslutningen sammen med Gud, så velsigner han deg tilbake mange ganger. Veldig mange ganger.

Men hvis du ikke gjør det fordi du er redd for å miste noe økonomisk, så er du der hvor du… Det er ikke et offer. Det er når vi ofrer. Det er når det gjør vondt. Det er der vi faktisk får lov å se Guds velsignelse tilbake. Du skal bare ikke gjøre det for å bli velsignet. Du skal gjøre det fordi du vet det er riktig. Du skal gjøre det fordi du har en brann for det.

Men igjen, finn familiemedlemmer, finn noen naboer, vanlige naboer. Finn en kollega. Finn en på busstasjonen. Finn en på et flyktningesenter. Finn en, hvor enn du nå blir kalt til å gå hen. Finn en hjemløs. Finn en nede på biblioteket som sitter som en bok. Gå inn i en musikkbutikk. Finn han som sitter og spiller gitar. Hva som helst. Gå dit hvor Gud leder deg. Ta en tur på McDonald’s. Se om du kan finne en familie der oppe som faktisk ser ut som noen som egentlig ikke har særlig mye penger. Gå bort og si: «Hallo, hva har dere gitt for dette måltidet? Kan jeg få lov til å betale?» Invester. Sett deg ned og snakk med dem. Det er rett og slett så mye gull i det.

Og når man har gjort det, så kommer den neste virkelig, virkelig vanskelige tingen. Det er å sette din egen bekvemmelighet til side. Ja men ikke akkurat nå, fordi det regner, og jeg har ikke noen paraply. Eller jeg blir skitten hvis jeg skal røre ved ham her, fordi han er altså virkelig skitten.

Det er fullstendig likegyldig. Sett din egen bekvemmelighet til side og velg. Og så forvent motstand. Forvent utakknemlighet. Forvent kulde. Forvent at folk gjør motstand. Det gjorde de også mot Jesus. Så hvor mye mer skulle de ikke gjøre det mot deg når du kommer?

Bare gjør deg selv den tjenesten at du aldri noen gang blir humanist. Men du gjør det ut fra ordet. Du gjør det ut fra Guds ord. Du gjør det fordi du vet at det er riktig. Det er rett og slett så viktig.

Jeg vil prøve å lese Matteusevangeliet kapittel 25 vers 31 til 46. Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet og alle englene med ham, da skal han ta sete på sin herlighetstrone, og alle folkeslagene skal samles foran ham, og han skal skille dem, som en hyrde skiller sauene fra bukkene. Sauene skal han stille ved sin høyre side, og bukkene ved sin venstre.

Foren skal ha, eller unnskyld, der skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom, dere som er min Fars velsignede, og ta det rike i arv, som er bestemt for dere siden verden ble grunnlagt. For jeg var sulten, og dere ga meg noe å spise. Jeg var tørst, og dere ga meg noe å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere ga meg klær. Jeg var syk, og dere tok dere av meg. Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.

Da skal de rettferdige si: «Herre, når så vi deg sulten og ga deg noe å spise eller tørst og ga deg noe å drikke? Når så vi deg som fremmed og tok imot deg? Eller naken og ga deg klær? Når så vi deg syk? Eller i fengsel og besøkte deg?» Og kongen svarte dem: «Sannelig sier jeg dere, alt hva dere har gjort mot en av disse mine minste brødre, har dere gjort mot meg.»

Da skal han også si til dem ved sin venstre side: «Gå bort fra meg, dere forbannede, til den evige ild, som er bestemt for Djevelen og hans engler. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke noe å spise. Jeg var tørst, dere ga meg ikke noe å drikke. Jeg var fremmed, dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere ga meg ikke klær. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.» Da skal også de si til ham: «Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten at vi hjalp deg?» Da skal han svare dem: «Sannelig sier jeg: Alt hva dere ikke har gjort mot en av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg.» Og de skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.

Dette her, det er faktisk tøff lesning. Det er virkelig hardt. Men ikke desto mindre handler dette nettopp om, hva er det vi gjør med vår neste? Hvem er det Gud setter på vår vei? Feier du dem bort og sier: Ja men, jeg har rett og slett så mye å se til akkurat nå. Jeg har virkelig ikke tid til deg akkurat nå. Jeg ville virkelig gjerne, men jeg kan rett og slett ikke overskue det akkurat nå.

Så er det ikke lenger et offer. Da er det fordi du setter deg selv først. Og står jeg her og sier at du alltid skal legge deg ned for alle mennesker og absolutt aldri gjøre noe som helst for deg selv? Nei, det er ikke det jeg sier, fordi det står at du skal elske deg selv som din neste. Og det betyr, du har også lov til å trekke deg tilbake og lade opp. Det skal du også. Du skal også bruke tid alene, men du skal også rekke ut.

Så denne kombinasjonen, hvor du både tar vare på deg selv, du både blir bygget opp av Gud, du lar ham fylle deg opp, du lærer å vandre med ham, men samtidig også hvor du lærer å si: Ok, det handler ikke om meg, Gud. Nå må du sende noen. Og det kan være i perioder. Noen ganger kan du oppleve at det kommer noen, og så kan det gå lang tid før den neste kommer.

Det kan også være at de avløser hverandre to, tre stykker, og så er det en lang periode hvor det ikke skjer noe. Det er greit. Men det som er viktig, er at når Gud setter deg på en vei hvor det kommer en syk, forslått mann, billedlig talt, som ligger i veikanten, er du da den som plukker ham opp, eller er du som levitten som bare går videre? Og det er et vanskelig spørsmål. Det er et supervanskelig spørsmål, men jeg vil bare oppmuntre dere til å si, prøv å be Gud om å åpenbare for dere hver især, si Gud, hvem er egentlig nesten min? Hvem er min neste? Vil du ikke vise meg noen personer som jeg kan ta meg av? Vil du ikke vise noen personer som jeg kan ta inn, som jeg kan hyrde, som jeg kan være med på å reise opp?

Og ja, du vil oppleve at folk ikke tar imot Jesus. Det kan være, vi har historien om de 10 spedalske. De fikk altså helbredelse. De fikk helbredelse. De fikk et nytt liv. Det var bare én som kom tilbake og sa takk. Du skal ikke forvente at folk kommer tilbake og sier takk. Du skal gjøre det fordi du vet det er riktig. Du skal gjøre det fordi du vet det behager. Du skal gjøre det fordi på dommens dag vil Gud si til deg: «Hei, hva med han som kom til din dør, som ikke hadde mat? Hvorfor fikk han ikke noe? Hva med han som ikke hadde klær? Hvorfor ga du ham ikke noe? Hva med han som var i fengsel? Hvorfor besøkte du ham ikke?»

Og jeg stiller noen ganger meg selv det spørsmålet. Hvis det var meg som ble stilt disse spørsmålene, og jeg visste jeg ikke hadde gjort det, jeg ville aldri noensinne kunne komme med et svar som ville være fyllestgjørende nok. Aldri. Men man kan komme med så mange svar når man er på jorden, av dumme unnskyldninger, som i det store overordnede Gudsperspektivet fullstendig ikke er noe verdt.

Så igjen, hva Gud sender, fordi det, og det er det som er så viktig i dette. Djevelen, han kan også sende mennesker på din vei for å ødelegge deg, for å stjele din tid, for å stjele din oppmerksomhet, for å fullstendig gi deg roterende fis i hatten. Og det er der det er så viktig at vi ber Gud om evnen til å kunne bedømme, til å kunne bedømme ånder, til å kunne bedømme, er dette en du har sendt Gud?

Jeg har prøvd å ta meg av mennesker som bestemt ikke var sendt fra Gud. Det har jeg. Det skal jeg være den første til å innrømme. Men jo mer vi går, jo mer vokser vi i det. Jo mer vi vokser i det, jo mer lærer vi av våre feil også. Og når vi kan lære hverandre å stille oss frem og si, jeg har feilet, jeg har vært en tosk, så er det heller ikke så ille at andre kan si, ok, jeg gjorde det også. Beklager.

Men når du ber Gud om å forme deg, når du ber Gud om å slipe dine kanter, wow. Og om så du skulle ta deg av en som bestemt ikke var sendt fra Gud, så ser Gud det likevel og fryder seg over ditt hjerte. Så elsk nesten som deg selv. Ta det med hjem. Tenk over det. Spør Gud, hvem er min neste som jeg skal til å elske? Er det en arbeidskollega? Er det en venninne? Er det en kamerat? Er det en gammel skolevenn? Et eller annet. Hvem er det som jeg kan være et lys for? Hvem er det som jeg kan investere i?

Og det kan være at det ikke er noen akkurat nå. Greit. Men bare du er åpen, fordi Gud han vil sende, hvis du er villig. Det koster et offer. Ja.

Lukk