Å elske sin neste er ikke et lite sidebud i Bibelen, men helt i kjernen av hva det vil si å leve med Gud. Utgangspunktet er Jesu ord om at det største budet er å elske Herren av hele sitt hjerte, hele sin sjel, hele sitt sinn og hele sin styrke, og at det nest største er: «Du skal elske din neste som deg selv.» Det er ikke en hyggelig tekst til veggen, men noe som blir satt på linje med selve kjærligheten til Gud. Andreas Slot-Henriksen forklarer her hvorfor nestekjærlighet i Guds øyne er viktigere enn alle de ytre religiøse tingene, og hvorfor det ikke handler om følelser, men om vilje, valg og konkrete handlinger.

Først blir det pekt på at en skriftlærd i Markusevangeliet faktisk selv oppsummerer Guds hjerte når han sier at det å elske Gud og elske sin neste er mer verdt enn alle brannoffer og slaktoffer. Det er sterkt, fordi hele systemet på det tidspunktet var bygget på offer, lov og ytre handlinger. Likevel blir det her slått fast at kjærlighet til Gud og sin neste står over alt dette. Jesus bekrefter det og sier til ham: «Du er ikke langt fra Guds rike.» Dermed blir det tydelig at nestekjærlighet ikke bare er et ekstra krydder, men en av de helt bærende søylene i Guds rike.

Undervisningen fortsetter med å forklare at den kjærligheten det snakkes om her, ikke er en flyktig følelsesstemning, men den kjærligheten som Bibelen beskriver som en selvoppofrende kjærlighet, som bæres av en beslutning. Det handler ikke først og fremst om hva man føler for et menneske, men hva man velger å gjøre for det mennesket. Den samme kjærligheten som brukes om forholdet til Gud, brukes også om forholdet til vår neste. Med andre ord: Den måten du velger å elske Gud på, med vilje, lydighet og handling, er også den måten du skal bestemme deg for å elske din neste på. Det er voldsomt, men det er slik Jesus setter standarden.

Det tas også opp noen vanlige misforståelser. Noen tenker at fordi de ikke bryr seg særlig mye om seg selv, så forplikter budet om å elske sin neste som seg selv dem ikke så mye. Andre havner i den motsatte grøften og mener at de først må lære å elske seg selv enormt mye, skjemme bort seg selv og fokusere på seg selv, før de kan elske andre. Begge sporene blir avvist. I stedet blir det pekt på at budet bygger på en forutsetning: Du er skapt i Guds bilde, og når du begynner å tro det Gud sier om deg, vil en sunn kjærlighet til deg selv vokse frem – ikke som egoisme, men som takknemlig hvile i å være elsket.

Det nevnes også at verden i dag har presset en rekke skjeve idealer ned over mennesker, slik at mange sliter med selvforakt, kroppshat og skam. Men Gud har ikke skapt oss for å hate oss selv. Tanken om at ingen har hatet sitt eget kjød, brukes for å vise at Gud fra begynnelsen har lagt en grunnleggende verdi i mennesket. I stedet for å speile seg i medienes bilder, blir man kalt til å speile seg i det Gud sier. Når identitet og selvbilde blir forankret i Guds kjærlighet, blir det mulig å elske seg selv på en sunn måte og derfra elske andre uten å måtte bruke dem til å fylle sin egen tomhet.

Et sentralt spørsmål i undervisningen er: Hvem er egentlig min neste? Der forklares det at i Det gamle testamente, der budet først står, er ordet «neste» på hebraisk knyttet til den gruppen man tilhørte – sitt eget folk, sin egen stamme, sitt eget nærmiljø. Man skulle med andre ord elske dem som var «innenfor sirkelen». Men i Det Nye Testamentet går Jesus et skritt videre. På gresk blir «neste» i større grad knyttet til den personen man møter i den situasjonen Gud setter en i – uansett bakgrunn, gruppe eller tilhørighet. Dermed sprenges den trange rammen, og nestekjærlighet blir noe som strekker seg utover egne rekker.
Her trekkes lignelsen om den barmhjertige samaritan frem som et sterkt bilde på hva nestekjærlighet er i praksis. En mann ligger forslått i veikanten, og de som burde hjelpe – de religiøse og de fra «den riktige gruppen» – går forbi. I stedet ender det med at en samaritaner, som jødene så ned på, stopper opp, forbinder sårene, betaler for opphold og pleie og lover til og med å dekke ekstrautgifter. Næstekjærlighet blir her vist som noe som koster tid, krefter og penger. Det er ikke bare et klapp på skulderen og et «god bedring», men konkret hjelp, omsorg og generøsitet.

Det blir understreket at slik kjærlighet ikke er billig. Den barmhjertige samaritaner ofrer sin komfort, sin plan, sin egen økonomi og sin tid. Poenget er at nestekjærlighet uten offer raskt ender som fine ord uten tyngde. Det skilles også mellom ren humanisme og kristen nestekjærlighet. Humanisme kan ha fokus på å hjelpe mennesker, men uten Gud i sentrum. Det kristne kallet til nestekjærlighet innebærer både praktisk hjelp og et ønske om å føre mennesker til Jesus. Derfor handler det ikke bare om å dekke behov, men også om å være åpen om at kjærligheten kommer fra Gud.

Undervisningen går videre til det som kanskje gjør mest vondt: å elske, selv når man ikke får noe tilbake. Der blir det sagt realistisk at man vil oppleve skuffelser, utakknemlighet og kulde. Man kan ha invitert folk hjem, hjulpet, gitt tid og krefter og aldri få et takk eller en invitasjon den andre veien. Men nestekjærlighet handler ikke om hva man får tilbake, men om å speile den kjærligheten man selv har mottatt fra Gud. Man oppfordres til å investere i mennesker, selv om det gjør vondt, og selv om det noen ganger føles som om man «taper» på det på kort sikt.

Et viktig punkt i undervisningen er der det leses fra Matteusevangeliet kapittel 25 om sauene og geitene, der Jesus snakker om å ha gitt mat til den sultne, klær til den nakne, besøkt den syke og den fengslede. Her blir det klart at Jesus tar det personlig, hva man gjør eller ikke gjør mot de små, svake og oversette. Det er ikke bare «god stil», men noe som veies på den siste dagen. Når man hjelper den minste, er det som å hjelpe Jesus selv, og når man ignorerer den minste, er det som å vende seg bort fra Jesus. Det er tung lesning, men det viser hvor alvorlig Gud tar nestekjærlighet.

Det snakkes også ærlig om at djevelen kan sende mennesker i ens vei for å tømme, styre og ødelegge, og at det derfor er viktig å ha åndelig dømmekraft. Man skal ikke ukritisk kaste seg inn i enhver relasjon, som ender med å trekke en bort fra Gud og ut i kaos. Derfor oppfordres man til å be om å kunne bedømme ånder, slik at man kan skille mellom dem Gud sender, og dem som er satt til å ødelegge. Samtidig sies det at selv når man tar feil i god tro, ser Gud hjertet og gleder seg over viljen til å elske. Det er ikke feilfrihet Han ser etter, men mennesker som vil la seg forme og lære underveis.

Undervisningen ender i en praktisk oppfordring: Be Gud vise deg hvem din neste er. Det kan være en nabo, en kollega, en venn, en flyktning, en hjemløs, en familie på McDonald’s, et menneske på gaten eller en gammel bekjent fra fortiden. Det viktigste er ikke hvor du finner personen, men at du er villig til å la Gud peke. Det legges vekt på at kjærlighet til din neste kommer til å koste tid, bekvemmelighet og ofte penger – men at Gud også velsigner deg når du går inn i det Han kaller deg til, uten å gjøre det for å «tjene på det». Til slutt oppfordres man til å ta budet om å elske sin neste som seg selv med seg hjem og la det få lov til å utfordre, forme og lede, slik at nestekjærlighet ikke blir et ord, men en livsstil.

Sitat fra undervisningen:»Næstekærlighet handler ikke om hva du får ut av det. Det handler ikke om deg!»

Relevante søkeord: elsk din neste – nestekjærlighet – den barmhjertige samaritan – elsk deg selv – agape-kjærlighet – praktisk kjærlighet – offervilje – hjelpe andre – Guds kjærlighet – disippelskap – dommedag – barmhjertighet – generøsitet – kristen livsstil – elsk fiender