Åpnes i en ny fane

Andreas Slot-Henriksen snakker om temaet «Et nytt hjerte» og starter med å utforske hva hjertet egentlig betyr både fysisk og åndelig. Han fremhever hvordan selve blodet – som hjertet pumper – er selve livet ifølge Skriften, og at man ikke kan skape blod, men må motta det. Hjertet, som slår millioner av ganger i livet, illustrerer Guds vidunderlige skaperverk og hvor dyrebart, men også skjørt, livet er. Ordspråk og bibeltekster knyttes sammen med bilder på hvordan hjertet ikke bare er en fysisk muskel, men det dypeste sentrum for identitet, valg og motivasjon. Ordspråkene snakker om å vokte hjertet, for derfra utgår livet, og Jesus setter fokus på at det hjertet er fylt av, renner munnen over med. Undervisningen speiler hverdagens press og de situasjoner hvor det avsløres hva vi virkelig gjemmer på: bitterhet, glede, vrede eller kjærlighet. Alt vi lytter til, ser og involverer oss i, er med på å fylle hjertets skattekammer, og det blir tydelig at disippelens kall er å fylle seg med Guds ord og sannhet fremfor likegyldigheter eller skadelige ting.

Med bakgrunn i Skapelsen minner undervisningen om at Gud så på alt som godt, men gjennom syndefallet blir hjertet forvridd av egoisme og synd. Før Moseloven ble gitt, lå Guds lov i hjertet, men mennesket valgte å gå sin egen vei. Undervisningen lar det stå klart at grunnproblemet ikke er ytre synd, men hjertets innstilling og lengsler. Bibelvers fra Første Mosebok beskriver hvordan «menneskets hjertes hine og trakten kun var ond dagen lang», og Jesus fremhever at det ikke er det som går inn i munnen, men det som kommer ut, som gjør mennesket urent. Igjen pekes det på at ord og handling avslører hjertets sanne tilstand. Med sitater fra Salmene og profetiene eksemplifiseres lengselen etter et rent hjerte og Gud, som er den eneste som kan skape forvandling innenfra.

Gjennom Det Gamle Testamente følges temaet: et avgjørende valg mellom Gud og verden, mellom sannhet og selvbedrag. Undervisningen advarer mot å bytte målestokk og falle for humanismens felle, hvor veldedighet går forut for å peke på Jesus. I Guds perspektiv handler det alltid om å peke tilbake på Ham – og kun et forvandlet hjerte kan virkelig ære Ham i det stille og i det offentlige. Hertil hører også advarselen om hjertets bedragerske natur: kun Gud kan virkelig kjenne og rense hjertet. Når mennesker søker Gud, må de, som David, be om å bli prøvd og renset, og på den måten blir hjertet forvandlingens sentrum. Et nytt hjerte, som Gud lover i Esekiels Bok, er ikke skapt av stein, men av kjøtt, og åpner for at Den Hellige Ånd kan virke og kalle på virkelig forvandling og lydighet.

Avslutningsvis pekes det på at det nye hjertet betyr en ny identitet, som gjenfødt troende, hvor Guds lov kommer til å bo i oss. Bekjennelse, ærlighet og fellesskap blir forutsetningen for at det nye hjertet vokser og formes – ikke bare av ytre gjerninger, men i samvær med Gud. Utfordringen gis videre: Hva fyller du ditt hjerte med? Lever du i konstant fornyelse, så hjertet kan bære Guds liv ut til andre? Kun i et hjerte som kontinuerlig vender tilbake til Jesus, kan troen og kjærligheten bli levende og sterk.

Sitat fra undervisningen: «Gud vil gi deg et helt nytt hjerte, ikke reparere det gamle.«

Les hele innholdet i undervisningen 'Et nytt hjerte'

Vær oppmerksom på at det kan være avvik og feil, ettersom teksten nedenfor er transkribert og tilpasset automatisk.

Vi skal rett og slett ha et tema som heter et nytt hjerte. Det er et ganske morsomt tema, men det er også et veldig, veldig viktig tema, fordi hjertet, når man leser i Bibelen, også når vi snakker sammen, så er hjertet noe veldig diffust. Det er litt sånn, ja, jeg kan føle det i hjertet mitt, og kan vi føle det i hjertet vårt? Hva er hjertet for noe?

For hvis du spør en lege om hva hjertet er, så er hjertet en stor muskelklump som sitter omtrent midt i, litt over til venstre, men hovedsakelig midt i. Og det er det som gjør at man kan kjenne at man har en puls. Men det som er spesielt med hjertet, er at faktisk det hebraiske ordet for hjerte, jeg elsker det. I hvert fall hvis man er dansk, fordi det er lever. Lev, lev, lev. Det er det hebraiske ordet for hjerte. Så det liker jeg egentlig ganske godt.

Og det passer faktisk veldig godt med at hvis vi leser i Tredje Mosebok kapittel 17 vers 11, så står det: «For kjøttets liv er blodet, og det har jeg gitt dere til å legge på alteret for å skaffe soning for dere. Det er blodet som skaffer soning, fordi det er livet.» Så vi vet at blodet, som vi har i kroppen, det er liv. Veldig merkelig. Og hva er det hjertet gjør? Hjertet pumper blodet rundt. Hjertet pumper livet rundt i kroppen. Uten blod kan du rett og slett ikke leve.

Og visste dere at man kan reprodusere så mange ting? Altså virkelig, man kan gjøre de villeste laboratorieforsøk. Man kan få stamceller til å gjøre det ene og det andre og det syttende og det tiende. Og man kan alt mulig, som er totalt etisk uforsvarlig, men man kan gjøre veldig, veldig mye. Men noe av det man ikke kan, det er, man kan ikke skape blod. Man kan ikke skape blod. Blod må man få fra noen som har blod, hvis man trenger det. Og det er ganske tankevekkende.

Gud har skapt det så fantastisk. Det kan ikke plagieres. Det kan ikke kopieres. Det kan ikke noe som helst. Visste dere at et menneskehjerte slår omtrent 65 ganger i løpet av et minutt? Sånn cirka. Det tilsvarer 93.600 slag på et døgn. På et døgn. Det tilsvarer 34.186.464 slag på et år. Det tilsvarer at hvis du blir 90 år, så har hjertet ditt slått 3 milliarder ganger uten å stoppe, pumpet livet rundt i kroppen din og sørget for at du lever.

En liten muskel som Gud har satt med så stor kraft. Wow. Så stor kraft at hvis akkurat den lille muskelen stopper, så er du død. Da er du ferdig. Vet du at uansett hva du feiler, så er dødsårsaken hjertestans. Det er det folk dør av. Uansett hva som er galt, du dør av hjertestans. Når hjertet stopper, så inntreffer døden. Og det er jo veldig spesielt når man vet at nettopp livet er i blodet.

Det står også, hvis vi går videre til Salomos Ordspråk, kapittel 4 vers 20 til 27, der står det: «Min sønn, lytt til mine ord. Vend øret ditt mot det jeg sier. La det ikke vike fra dine øyne. Bevar det i ditt hjerte. For det er livet for den som har funnet det. Legedom for hans kropp. Vokt framfor alt ditt hjerte, for derfra utgår livet. Hold deg fra falsk tale. La svikefulle ord være fjernt fra deg. Dine øyne skal se rett fram. Blikket ditt skal være rettet rett ut. Gi akt på den vei du går. Du skal styre hele din verden. Gå ikke av til høyre eller venstre. Hold foten din fra det onde.»

Se, det som stod her, det var faktisk en oppskrift på å vokte hjertet vårt. Hvorfor skulle vi vokte hjertet? Fordi derfra utgår livet. Og det er det hele. Ja, livet det utgår. Det er en del.

Det blir pumpet rundt via vårt fysiske. Men hjertet som vi har, når vi sier, men Maria, vi kjenner det fra Lukasevangeliet, hvor vi har juleevangeliet, som man kaller det, hvor det står om hyrdene, hvordan de kom til Maria og fortalte henne hva de hadde opplevd ute på marken. Og så står det, og Maria gjemte disse ord i sitt hjerte. Og det var altså ikke fordi hun skar en skalpell opp og vrengte det hele ut og tok de små ordene og krøllet sammen med noe papir og puttet inn i hjertet, slik at det kunne pumpe rundt.

Nei, det er fordi plutselig er det en annen form for hjerte, som ikke er det fysiske. Og det taler Bibelen også om. Og det er også derfor Jesus han er så klokkeklar. Jesus han er faktisk, han er jo rett og slett vår Herre og Mester. Og han har lagt kimen til veldig mye.

Og et av de ordspråkene som vi kjenner veldig godt, det er Jesus som har sagt det. Og det blir sagt i Lukas 6:45. Et godt menneske tar gode ting fram fra sitt hjertes forråd, og et ondt menneske tar onde ting fram fra sitt onde forråd. For hva hjertet er fullt av, renner munnen over med. Hva hjertet er fullt av, renner munnen over med.

Hva er det du putter inn i hjertet ditt? Hva er det munnen din renner over med? Hva skjer når du blir presset? Hva skjer når du føler deg stresset? Hva er det da munnen din renner over med? Er det gode ting? Er det dårlige ting? Er det eder og forbannelser? Eller er det åndens frukt?

Fordi det kan godt være vi har en ytre skall, som er fin og pen og nice og velpolert, men hva er det som gjemmer seg innvendig? Og ofte så kommer det til uttrykk hvis man blir presset litt, dyttet litt til, slipt litt kanter, høvlet litt på. Jeg skal love deg i en byggeprosess som her ute, som har stått på i tre og et halvt år, hold fast, vi har fått slipt kanter. Åh mann.

Det altså dette stedet, altså vil si de som har vært med å hjelpe, jeg tror godt de vet at dette stedet er et sted hvor man får slipt kanter. Det er et sted hvor vi øver åndens frukter alle sammen. Hey. Og vi er veldig, veldig gode til åndens frukter. Og jeg har fått en spesiell nådegave, og det er å dytte til folk, så de kommer der ut, hvor de har bruk for å ha åndens frukter. Og det tror jeg er en veldig, veldig viktig gave å ha.

Og så når folk ikke kan finne ut av å ha åndens frukter, så skal man bare synge: «Åndens frukt er ikke en banan. Åndens frukt er ikke en banan.» Det er pasta part til, hvis dere vil høre den. Og så er det så morsomt, for da kan man enda mer se, om folk har åndens frukt eller ikke, når man begynner å synge en sånn sang. Så det er bare et godt råd. Hvis folk blir sure eller grinete, så bare begynn å synge den sangen. Og så er det faktisk veldig morsomt å se hva som skjer etterpå.

Nå, Ordspråkene 18:21. Der står det: «Liv og død er i tungens vold. De som er venner med den nyter dens frukt.» Og igjen i Ordspråkene 10:11: «Den rettferdiges munn er en kilde til liv. Urettferdiges munn rommer vold.» Og det er jo interessant dette, fordi når Jesus nettopp sier, hva hjertet er fullt av, renner munnen over med. Og der står hjertet er kilden til liv. Og her hører vi, liv og død er i tungens vold.

Så det vil si at hjertet og tungen plutselig blir koblet sammen her, fordi det kommer noe ut av munnen. Og det som kommer ut av munnen er det som er her inne. Og det vil si når du møter mennesker, er du da for eksempel en som er så fylt av Jesus, at du ikke kan la være å snakke om ham? Eller er du så fylt av deg selv og dine egne strategier, at du må fortelle om hva du har oppnådd?

Eller er du så sur og bitter, at du må fortelle hva alle mulige andre har gjort mot deg? Hva er det som kommer ut av munnen din? Er det Jesus? Er det din tjeneste? Er det frustrasjoner? Er det bitterhet? Er det baksnakking? Og veldig mye av det som kommer ut av munnen, er faktisk en del av det som fyller oss.

Altså, hva er det vi slipper inn? Er det Guds ord vi slipper inn? Er det endeløse Netflix-serier vi slipper inn? Er det sladder vi slipper inn? Hva er det vi slipper inn? Jeg elsker Smith Wigglesworth. Hvis dere ikke vet hvem han er, så gå hjem og slå ham opp på YouTube. En fantastisk mann som bare elsket Jesus, og jeg tror han er en av de forbønnsmenneskene som har opplevd de villeste, største ting.

Han var også en av dem som var så dedikert i sitt liv til bønn, at han bestemte seg for at han ikke ville ha løgn i sitt liv. Han ville ikke ha løgn i sitt liv, fordi det er sannheten som setter fri, mens løgnen binder. Og en av historiene som går om Smith Wigglesworth, er at han fikk besøk av en venn. Og så sier han, da det banker på døren, hva er det du har under armen der? Det er dagens avis. Den kan du godt la bli ute. Jeg vil ikke ha løgn inne i huset mitt.

Han gikk alltid rundt med et nytt testamente i lommen. Alltid. Han hadde ingen smarttelefon. Han hadde ingen Facebook. Han hadde ingen Instagram. Han hadde ikke alt det der. Han gadd ikke fylle seg med nyheter og så videre. Nei, han ville fylle seg med de gode budskapene, de gledelige nyhetene, evangeliet. Han leste det igjen og igjen og igjen. Hans lille nye testamente.

Når han var på toalettet, leste han det. Når han sto og vasket opp og skrelte poteter, leste han det. Han leste alle de stedene hvor man i dag ville ta frem sin ikke-smarttelefon, men dum telefon. Og han så Guds mirakler, og han vandret i sannheten, fordi han hadde fylt sitt hjerte med det som virkelig var godt.

Men det som skjer, og det som er problemet her, er at da Gud skaper mennesket, ser han at alt er godt. Det står der. Alt er godt. Han har skapt mennesket i sitt bilde. Han har skapt det akkurat som det skulle være. Det kan bare noe. Og som prikken over i-en, skaper han kvinnen. Så nå er det to som er skapt i Guds bilde.

Men så kommer det litt fristelser inn i det. Kan det nå passe at Gud har sagt at de ikke må spise av det treet? Det kan da ikke være riktig, var det ikke? Ah, kom igjen. Det er bare en liten bit. Kom igjen. Bare en liten bit. Kom igjen, du tøffel. Bare en liten bit. Og det har jo sagt, den Gud har sagt, men det tror du da ikke på, han mente, det er da ikke så ille. Kom igjen altså, pyse.

Og så egger man jo opp noen, selv om djevelen bare var en, så var det litt gruppepress, fordi de var jo ikke så mange på det tidspunktet. Så det ender jo med at Eva, hun spiser dette. Adam spiser det, og døden og synden kommer bare inn i verden. Og det ville av det hele, det er at i Første Mosebok kapittel 6 vers 5, der står det, prøv å lese den i den autoriserte fra 92 først, og den er helt off.

Men der står: «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alt de ville og planla dagen lang, var ondt.» Og jeg vet ikke hvordan de kom frem til den oversettelsen, fordi hvis man går tilbake og ser 1871-oversettelsen og King James Version og alle mulige andre oversettelser, så står det i den fra 1871: «Men Herren så at menneskenes ondskap tok til på jorden, og at deres hjertes hine og tragten kun var ond dagen lang.» Eller på engelsk står det, «And God saw that the wickedness of man was great in the earth, and that every imagination of thoughts of his heart was only evil continually.» Så dette, det er menneskets hjerte som er ondt. Faktisk så står det i den engelske every imagination. Enhver fantasi, enhver forestilling. Alt det som ligger her inne i menneskets hjerte, er ondt.

Og det starter ganske enkelt med at vi ser Adam og Eva får barn. Og hva gjør barna? Kain og Abel. Kain dreper Abel, og så er vi liksom godt i gang. Og så fortsetter det ellers med død og ødeleggelse, fordi synden er kommet inn i verden. Fordi egoismen er kommet inn i verden. Fordi det Gud ønsket skulle være et rent hjerte, ble et forpuret hjerte av egosentrisk, hva heter det? Ja. Egosentrisme. Egoisme. Mennesket i sentrum. Jeg vil, jeg gjør, jeg bestemmer.

Og nei, det var ikke noen lov på dette tidspunktet. Moseloven var ikke laget, men Gud har lagt sin lov på folks hjerter, og den fulgte de ikke. Vi ser, når vi leser gjennom, hvordan Sodoma og Gomorra, folk var jo motbydelige. De, altså det var jo helt, når man leser hva som skjedde, drar mennesker ut foran og har seksuell omgang med dem midt på gater og streder og ondskap, og det er jo redselsfullt, fullstendig sykt. Og dessverre så passer det veldig mye til hva vi ser i et samfunn i dag. Det er bare gjort i litt mer rettferdiggjorte omgivelser her i Vesten, men det er så råttent. Og Gud utslettet det.

Vi ser menneskets hjerte bli fullstendig styrt av jeg vil og jeg har bruk for og jeg føler og jeg skal. Og det er ingen som skal gå i rette med meg, for jeg vet best. Så hjertet er korrupt. Og Gud, han setter en lov opp for sitt folk. Han lager de 10 bud, og kort etter de 10 bud, så innbefatter han det, eller hva heter det? Han skjerper det inn i en enkelt setning. Og han sier i Femte Mosebok, kapittel 6 vers 4 til 7, der står: Hør Israel, Herren vår Gud, Herren er en. Derfor skal du elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele din styrke. Disse ord, som jeg befaler deg i dag, skal legge deg på sinnet. Og du skal gjenta dem for dine sønner. Du skal fremføre dem både når du er hjemme, når du er ute, når du er i seng og når du står opp.

Prøv det. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte. Her inne. Det betyr få deg hjernevasket her oppe, så det kan komme her ned. Av hele din sjel, det er din personlighet. Din sjel er den som forteller deg hva du skal gjøre, når. Hele din sjel og hele din styrke. Hvorfor står det styrke? Fordi det krever på godt norsk i buksene å holde fast. Fordi djevelen han kommer, akkurat som han kom til Adam og Eva og sier: «Hei, kan det nå passe?» Det er der du skal bruke din styrke. Det er der du skal bruke den klippefastheten som Gud har lagt i deg. For når du kjenner sannheten her inne, så vil djevelen prøve å rykke i deg. Han vil prøve å manipulere deg.

Og han er flink til det. Og han gjør det igjen og igjen og igjen og igjen og igjen. Og det er derfor det ikke er nok at du bare elsker Gud med hjertet ditt.

Det må være hele din personlighet, den du er her inne, og det må være med all din styrke, fordi da kan vi knipe sammen og stå imot. Det er så viktig. I Salmenes bok leser vi også en fantastisk bønn. Skap et rent hjerte i meg, Gud. Det er Salme 51 vers 12 til 14. Skap et rent hjerte i meg, Gud. Gi meg en ny og stødig ånd. Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din hellige ånd fra meg. La meg glede meg over din frelse. Styrk meg med en villig ånd.

Skap et rent hjerte i meg. Gud, hva betyr det å ha et rent hjerte? Det betyr, Gud, alt det som ikke behager deg, vil du ta det bort fra meg? Vil du fjerne alt det fra meg som gjør at du ikke kan gjøre det du vil, som gjør at du ikke liker det du ser? Om det er min personlighet, om det er ting jeg gjør, eller hva som helst. Men la mine motivasjoner her inne være ekte.

Det hjelper ikke å si noe med munnen hvis du ikke lever det ut i hverdagen din. Jeg prøver med alt jeg er, og alt jeg har, og alt jeg kan. Jeg forsøker virkelig å leve ut alt det jeg vet, alt det jeg sier. Og hvis jeg ikke gjør det, så har jeg virkelig et seriøst problem. Og slik skal vi alle ha det.

Vi skal forsøke å leve ut det som står, og la Gud forvandle oss igjen og igjen og igjen. Vi blir aldri ferdige med å bli forvandlet. Og hver gang vi kommer til Gud og ber ham, vis meg om det er noe som står i veien. Og de første mange, mange gangene, så vil han vise deg et bilde av deg selv, fordi det er du selv som står i veien. Fordi du selv har noen problemer.

Du har noen ideer om hvordan Gud skal løse det. Du har planlagt de neste 10 årene for Gud. Du har planlagt hvordan han skal nå dine familiemedlemmer og alt mulig annet. Du har det hele timet og tilrettelagt. Men det er jo slett ikke slik Gud gjør det som du har planlagt det. Han har sin egen agenda og han er mye smartere enn deg, fordi han kan se perspektivet.

Så når vi lærer å ta et skritt tilbake og flytte oss, noen ganger kan vår tjeneste for Gud bli så stor at den står i veien, at plutselig ser vi ikke når Gud kaller oss, fordi vi har bestemt, jeg vil dette, fordi jeg har denne tjenesten. Hva om Gud ikke kaller deg til noe annet, så kan du ikke høre med øreproppene i. Er det noe som står i veien? Gud, er det mine egne ideer? Har jeg brukt min styrke feil på å gjøre det jeg vil, i stedet for å gjøre det du vil, og noen ganger er det viktig, fordi igjen, vi har historien med Abraham som skal ofre sin sønn Isak.

Tenk om Abraham får denne beskjeden, nå skal du ofre Isak, så kommer de frem til offerplassen. Han binder sønnen sin fast. Og dette er ikke en liten gutt her. Han har vært rundt 18 år eller noe sånt. Det er ikke en liten gutt, men han binder ham fast og skal til å ofre. Tenk om Gud sier: «Nei, nei, du skal ikke ofre ham. Stopp.» Sender en engel for å stoppe. Men Abraham sier, dette er min tjeneste. Jeg hørte Gud sa det, så jeg fortsetter. Og slik.

Noen ganger tror jeg at vi gjør det samme, fordi vi har hørt Gud har sagt noe, og så blir vi så fokusert på det at vi glemmer del to, del tre, del fire, del fem. Også fordi det står i Jeremia bok, kapittel 17 vers 9 til 10, der står det noe så paradoksalt. Hjertet er det mest bedragerske av alt. Det er uhelbredelig. Hvem kan forstå det?

Jeg, Herren, utforsker hjertet og prøver nyrer. Jeg gir enhver etter hans ferd og enhver etter hans gjerninger. Og jeg vet ikke om dere noen gang har tenkt på hvor vilt dette verset er, hvor Gud sier: «Jeg utforsker hjertet og prøver nyrer.» I starten kan man tenke, prøver nyrer? Hvorfor skal du prøve nyrene mine? Altså, like godt rense leveren min eller kneet mitt, eller hvorfor nyrene? Fordi nyrene er med på å rense.

Gud kan se hva som er av skitt og bråk og avfall i blodet ditt, som er livet. Gud vil rense deg for å finne ut om det er noe gift i blodet ditt? Er det noe som ikke skal være der? Wow. Tenk deg en Gud vi har.

Men hjertet er det mest bedragerske av alt. Hvem kan forstå det? Uhelbredelig. Men står det ikke at vi skal fornye hjertet vårt? Nei. Det står ikke det. Det står, han vil gi oss et nytt hjerte av kjøtt og fornye steinhjertet. For steinhjertet er uhelbredelig. Steinhjertet kan ikke repareres. Steinhjertet er laget av stein. Punktum. Og det blir aldri annet enn stein. Aldri.

Derfor vil han gi oss et nytt hjerte av kjøtt. Et nytt hjerte som kan pumpe livet rundt. Et nytt hjerte som inneholder Guds lov. For det står, Guds lov er skrevet på… Noen ganger kan man også se det når man går gjennom Bibelen. Det er faktisk veldig interessant, at noen ganger vil man det beste for folk. Man vil virkelig det beste, og man kan oppleve kanskje at folk dolker en i ryggen, eller det kan skje så mange ting, man kan oppleve så mye kjipt.

Og det står jo, vi skal tilgi igjen og igjen og igjen, og det skal vi også. Og det står at Guds nåde er ny hver morgen, og vi skal tilgi syv ganger syv ganger om dagen, og vi skal bære over, og vi skal vende det andre kinnet til. Og det skal vi også. Men noen ganger er det bare slik at hvis vi lar oss styre av hjertet framfor av Guds visdom, så kan det gå over i en humanisme som gjør at plutselig blir vi slått ned ved at den personen som kanskje dolket en i ryggen, får lov til å fortsette å dolke deg i ryggen.

Det vil si, det Gud egentlig forsøker å bygge opp, får han ikke lov til, fordi du konstant tillater at du blir tråkket på, eller hva det nå kan være. Og vi ser faktisk et vilt eksempel på det i Bibelen, hvor i forbindelse med at Guds utvalgte folk, jødene, skal innta Kanaans land. Kanaan, det er jo det landet de er blitt lovet med melk og honning. En stor del av det er jo det vi har som Israel i dag. Og der bor kanaanittene jo.

Og så kan man si, hvis vi ser med menneskelige, humanistiske øyne, så ville det beste jo egentlig bare være å gå inn i Kanaan og si, Gud har lovet oss dette landet, så dere må gjerne flytte nå. Og Gud skulle nok gjøre det, hvis det var måten det skulle gjøres på. Det kunne også være at man skulle opprette noen små samtalegrupper og så prøve å forklare dem hvorfor de skal flytte, og prøve å lage noen små enklaver rundt omkring i byene utenfor for å politisk hjelpe dem ut og sørge for at de virkelig blir tatt godt om og nødhjelp til dem som kanskje mister noen hus, og vi skal virkelig ha styr på dette her. Så ut med kanaanittene like vennlig og greit.

Men slik er ikke Gud. Gud er faktisk, man kan si, ikke særlig humanistisk i dette, hvis vi ser det fra den vinkelen. Det står her, i Femte Mosebok kapittel syv, de første fire vers: Når Herren din Gud fører deg inn i det landet du skal innta, og han driver store folkeslag bort foran deg.

Hittittene, girgasittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, jebusittene, syv folkeslag som er større og mektigere enn deg. Og Herren din Gud overgir dem til deg, og du beseirer dem. Da skal du legge dem under bann. Du må ikke inngå pakt med dem og ikke vise dem barmhjertighet. Du må ikke gifte deg med dem. Du må ikke gi dine døtre til deres sønner. Og du må ikke la dine sønner gifte seg med deres døtre.

For det vil få dine sønner til å vende seg bort fra meg og dyrke andre guder. Da vil Herrens vrede flamme opp mot dere, og han vil raskt utrydde deg. Kan dere se, her er det paradoksale. Gud ønsker at de skal gå inn og utrydde alle kanaanittene. Ingen barmhjertighet. Men hvorfor? Fordi Gud kjenner perspektivet. Gud vet at hvis de ikke blir fullstendig fjernet, så vil avgudsdyrkelsen deres smitte over på hele det jødiske folket.

Og det betyr at Gud må skyve det jødiske folket bort eller slå dem ihjel. Og det er ikke fordi Gud elsker å drepe folk, men det er rett og slett fordi folk har tatt noen valg om at de ikke vil ha med Gud å gjøre, og de hater Gud til tross for, altså dere kan se jødene i ørkenen, de har jo sett de villeste mirakler, og likevel står de der og lager en gullkalv. De begynner å ofre til den. Altså unnskyld, men hvor idiotisk kan det være, når man, jeg forstår det ikke i det hele tatt, men det viser menneskets korrupte hjerte. Det viser, jeg har behov for å ha noe jeg kan se. Jeg har behov for, derfor gjør jeg det.

Og folk står jo, gjennom hele Det Gamle Testamentet, så har vi avgudsdyrkelse på avgudsdyrkelse på avgudsdyrkelse på grunn av folks egoisme. Og derfor, derfor kommer Gud med sin hånd og feier dem bort. Det er derfor han gjør det, fordi Guds hjerte er rettferdig. Og han ønsker at vi skal ha et rettferdig hjerte. Vi skal ikke ha et humanistisk hjerte. Vi skal være vennlige, vi skal være snille, vi skal selvfølgelig ha de bibelske prinsippene. Vi skal hjelpe folk med mat og klær og alle de tingene vi kan. Vi skal besøke folk i fengselet, hvis vi får lov til å komme inn. Alle de tingene. Selvfølgelig skal vi det.

Hvorfor? For å snakke om Jesus, for det hjertet er fullt av, renner munnen over med. Det må aldri bli en stor organisasjon av humanisme eller humanitært arbeid, nødhjelp. Aldri. Nei. Det skal være en motor som ikke kan holde sin munn om Jesus Kristus. Og derfor kommer det noen ting man gjør, og så utrydder man det som er ondt. Man utrydder folk som ikke vil vende seg fra avgudsdyrkelse. Det er ikke fordi jeg sier til dere at dere skal gå ut og drepe dem, men hvis de ikke vil vende om, så tenk over det, er det du som blir påvirket av dem, eller er det dem som blir påvirket av deg?

Og det er et veldig viktig spørsmål å ha. Og det er derfor det står at vi skal vokte vårt hjerte. Hva er det du lytter til? Hva er det du slipper inn? Og jeg vil si, ja, ha mengder av venner som ikke er troende. Gå ut og vær lys for dem. Men hvis du merker at det de har i verden begynner å farge deg, så skal du ta et skritt tilbake. Da skal du få lukket alt det ut av hjertet ditt som ikke behager Gud. Og så skal du vurdere om du skal trekke deg fra de menneskene en periode eller alltid, eller i hvert fall inntil Gud sier go igjen.

Så derfor er det så viktig at vi ikke setter likhet mellom det å ha et hjerte som er godt, og så humanisme. For det er to vidt forskjellige ting. Vi skal bevare hjertet vårt. Vi skal beskytte det. Vi har også igjen, Jesus han er super genial. Han kommer med en lignelse i Matteus 21, 28 til 32. Og der sier han: «Hva mener dere?»

En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: «Min sønn, gå ut og arbeid i vingården i dag.» Men han svarte: Nei, jeg vil ikke. Senere angret han og gikk ut. Så gikk han til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: «Ja, herre,» men gikk ikke ut. Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første.

Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere, tollere og skjøger skal gå inn i Guds rike før dere. For Johannes kom til dere og lærte dere veien til rettferdighet, og dere trodde ham ikke. Men tollere og skjøger trodde ham, og selv om dere så det, angret dere ikke etterpå og trodde ham.

Jesus han ønsker, det kan godt være at vårt kjød sier nei, men så lytt til hjertet ditt etterpå og så handle på det. Og det er ikke fordi du skal lytte til hjertet ditt som i fordi nettopp hjertet er bedragersk. Men vi er også nødt til å stole på at når vi blir gjenfødte kristne, når vi blir døpt med vann og døpt med ånd, så får vi et nytt hjerte. Vi får et nytt hjerte. Og det nye hjertet blir ledet av Guds ånd.

Og derfor kan man merke her inne, når man kommer til tro, at ens samvittighet den endrer seg. Plutselig er det ting man ikke har lyst til. Det er ingen som har fortalt en at det er galt, men man kan bare merke, puuh, det har jeg det. Nei, ikke, det skal jeg ikke. Det er det Gud gjør.

Da jeg virkelig kom i brann for Jesus. Jeg hadde vært lunken kristen i altfor mange år. Jeg gjorde alt det man ikke skulle, men jeg virkelig kom i brann for Jesus, sånn virkelig. Og jeg var ikke der på grunn av en kirke, men jeg var der på grunn av Jesus Kristus. Før det kom jeg i kirken på grunn av fellesskapet, men plutselig så ble det snudd til nå kom jeg i kirken på grunn av Jesus. Det var ham jeg hadde fokus på. Det skjedde noe her inne. Da fikk jeg et nytt hjerte.

Derfor vannet han så mye her inne. Jeg var rett og slett nødt til, det var flere ting jeg var nødt til å… Det var ting jeg var nødt til å skille meg fra. Det var ting jeg ikke kunne være en del av lenger. Det var mange sosiale arrangementer. Vår lille mannlige skrekkfilmklubb, vi hadde, hadde nær sagt, hvor vi så de villeste skrekkfilmer. Ja, kunne ikke være en del av det. Jeg kunne slett ikke, jeg kunne ikke forstå det. Nå, det er egentlig også likegyldig.

Men dette med, når du kan godt være at du sier et med munnen din og så finner ut etterpå, ups, så kan du merke her inne Gud begynner å tale, så handle på det. Kom igjen, handle på det. Å, men det er jo pinlig. Jeg taper ansikt overfor hvem? Overfor Gud eller overfor dine menneskelige venner? Hvem er det du gjerne vil ligne? Er det Jesus, eller er det vennene dine, som sannsynligvis bare er vennene dine når du har det bra? Med mindre de elsker Jesus.

Kjødet og vår ånd ligger i konstant konflikt med hverandre. Vi gjør det. Og det er derfor vi startet med å lese at vi skulle ha styrken med i det. Vi skal ha styrken med i det.

Og apropos dette med å gi et nytt hjerte, det står i Esekiels bok, veldig ordrett. Esekiels bok 36, 25 til 27: Jeg vil stenke rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all deres urenhet og for alle deres avguder. Jeg gir dere et nytt hjerte og en ny ånd i deres indre. Jeg fjerner steinhjertet fra deres kropp og gir dere et hjerte av kjøtt. Jeg gir dere min ånd i deres indre, så dere kan følge mine lover og nøye holde mine bud.

Jesus sier i Matteus 6:21, der sier han faktisk, hvor ditt hjerte er, eller hvor din skatt er, der er ditt hjerte. Og hva er en skatt? En skatt, det er det som er viktig for oss. Det er det som betyr noe for oss.

Det er det vi ikke vil gi avkall på. En skatt er noe man, altså hvis du tar en skatt som en ekte skatt, det er en du virkelig låser inne og har tyverisikring rundt og svære kjettinger, altså hvis det er en stor skatt, og virkelig virkelig passer på at ingen stjeler den.

Noen ganger glemmer vi å behandle vår tro på samme måte. Vi glemmer å beskytte den. Vi glemmer å vokte den. Men der hvor vår skatt er, der er hjertet vårt. Og derfor må det alltid være Jesus. Må det alltid være ham. Må det alltid være ham som vi virkelig vil, og som er vår skatt sånn helt.

Og det som er interessant i dette, det er, det står at vi skal bli et nytt menneske. Vi blir et nytt menneske når vi blir døpt til å tilhøre ham. Bibelen snakker også om det som det indre mennesket på norsk eller the inner man på engelsk, som vi kanskje har hørt mye om. Og det interessante er at det indre mennesket, altså det er jo vår samvittighet. Det er jo det Gud har lagt her inne.

Det er så pussig at det blir omtalt som et menneske. Det indre mennesket. Det er der ditt åndelige hjerte er. Ditt indre menneske trenger hjertet for å kunne leve. Og det er der Guds lov ligger. Det er der din samvittighet ligger. Det er der du kan kjenne hva som er rett og galt. Det er når ditt indre menneske blir fornyet. Det er rett og slett fantastisk.

Og det vi skal passe på, det er, Jesus han er så klar. Han er så klar. Han refser fariseerne og de skriftlærde, fordi de er ham i det ytre. Han sier faktisk det i Markusevangeliet 15, vers 8: «Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerter er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer er menneskebud.» Og han kalte folkemengden til seg og sa: «Hør og forstå, ikke det som kommer inn i munnen, gjør et menneske urent.» Det vil si, det er ikke noe mat som gjør en urent, men det som kommer ut av munnen, det gjør et menneske urent.

Han er så tydelig om dette, det som kommer ut av munnen. Men fariseerne, de kunne jo godt si de riktige tingene, men det var i deres ytre. Deres indre, deres indre menneske, var svart. Der handlet det om, hvordan kan jeg nå få ære? Hvordan kan jeg nå få mest respekt når jeg kommer i synagogen? Og hva kan jeg nå lese? Hvis jeg nå bare briljerer med, står deres bederemmer, de var ekstra brede, og det var fordi, så kunne de få anerkjennelse.

Så leser jeg, ah det er dette skriftstedet vi leser. Så har jeg den feteste. Uh. Så kommer de alle sammen og klapper meg på skulderen etterpå og sier, jeg har en riktig riktig god, riktig riktig god skriftlærd. Det var det de solte seg i. De solte seg i anerkjennelsen. De solte seg i hvordan folk, uh, han var jammen dyktig, han der Nikodemus, hørt i hans undervisning. Åh, er det jammen styr på de gammeltestamentlige ting?

Men dypt inne, der var de råtne, fordi de samlet på, det var anerkjennelse. Jeg tror ikke at de ba den bønnen: Gud, når jeg underviser, så vil jeg undervise for å ære deg. Vil du bare skrelle alt det av som ikke behager meg? Det tror jeg ikke det var mange som gjorde. Og det er det vi skal gjøre, uansett hva vi gjør.

Og det handler ikke om undervisning og alt mulig annet, men det handler generelt i våre liv, i alt vi er, og alt vi har. Spør Gud, hva skal jeg skrelle av? Hva er det som ikke behager deg? Hva? Nettopp som David sier i Salme 139: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte. Prøv meg og kjenn mine tanker.» Det står i vers 23 til 24. Prøv bare, prøv bare å be den bønnen.

Rens meg, Gud, og kjenn mitt hjerte. Prøv meg og kjenn mine tanker. Se etter om jeg følger avguds vei. Led meg på evighetens vei. Det er en ærlig bønn hvis man ber den når man er alene. Det er ikke en ærlig bønn hvis man ber den fordi nå står jeg foran veldig mange. Nå skal jeg be den nå. Nei, de der nede, de hører ikke etter. De der hører. Hallo, hør bare. Jeg skal bare be en bønn her, ikke sant? Altså, nei, nei, ikke glem det.

Dette foregår hjemme i ditt lønnkammer. Det foregår mellom deg og Jesus, fordi det er der han forvandler. Det er der han forvandler. Og det er der du blir forvandlet. Det er når du kommer til ham og legger alt det ned som du har. Men ditt hjerte, det er sentrum. Det er sentrum for omvendelsen. Det er sentrum for at hans ord kan komme herned.

Fordi vi kan ha, altså jeg kan huske på et tidspunkt, vi ba for en fyr som kom til oss. Nøy, han kunne sin bibel. Dere tror det ikke, altså det sier ikke så lite, men han kunne den bedre enn Jehovas Vitner. Han kunne den forfra og bakfra. Han kjente alt til hva som stod der. Alt. Altså det var sånn, jeg satt og tenkte, hold da opp, jeg trodde jeg kunne min bibel, det kunne jeg ikke. Jeg satt og fikk helt mindreverdighetskompleks over det der. Wow. Han hadde bare et stort problem. Det hele, det satt her oppe, og absolutt intet av det satt her nede.

Og da han gikk, hadde jeg bare sånn, takk Gud, fordi jeg ikke kjenner en brøkdel av det, men det jeg kjenner, det er her nede. Og må jeg bare kjenne enda mer av ditt ord og bli enda mer sulten og gjemme det her nede? Det nytter, selvfølgelig skal vi kjenne Guds ord, og selvfølgelig er vi nødt til å lese det her oppe. Men det er med Guds ånd vi skal forstå det. For Guds ånd taler til vårt hjerte.

Og det betyr, kommer vi til å stå i noen situasjoner plutselig, hvor vi har bruk for det, så minner Gud oss om det som står der. Det gjør han, fordi han er trofast. Paulus’ brev til Hebreerne kapittel 3 vers 12 til 14. Der står det: «Se til, brødre, at det aldri i noen av dere skal være et ondt, vantro hjerte, så det skjer frafall fra den levende Gud.» Se til, brødre, at det aldri i noen av dere skal være et ondt, vantro hjerte, så det skjer frafall fra den levende Gud.

Hva vil det si å være ond? Hvis vi leser hva Jesus sier om det å være ond, så handler det faktisk om å leve i synd, å vandre i synd som man ikke vil vende seg bort fra. Da er man faktisk et ondt menneske. Det mest oppsiktsvekkende er, hvis vi leser vers 13, det er utrolig politisk ukorrekt å lese, spesielt i en kristen forsamling. Puh. Det står nemlig her, men formaner hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens bedrag. For vi har del i Kristus, hvis vi holder urokkelig fast ved den tillit vi hadde i begynnelsen, helt til slutt.

Hva står det? Vi skal formane hverandre. Det står jo i Bibelen at vi ikke skal dømme hverandre. Det står at vi ikke skal være herrer over hverandre. Ah, det står ikke i min bibel. Det står at vi ikke skal dømme verden, fordi det gjør Gud. Men det står faktisk at vi skal irettesette hverandre. Og hvorfor skal vi det? Og hvordan? Fordi jeg har sett mange misforståtte forsøk på å irettesette hverandre. Så kommer man med bibelen, helst den største og tykkeste, og så gjør man sånn her. Bang. Bibelen sier at du ikke må gjøre sånn der. Så nå har jeg irettesatt dem. Var jeg ikke flink? Nei. Du får bare folk til å falle fra troen med det der. Du får folk til å synes at det var super rare mennesker her. Jeg tror jeg må hjem. Nei.

Måten du retter og setter på, er ved å gjøre det i kjærlighet. Hør her. Er du klar over at når du gjør sånn her, så åpner du opp for det og det. Og når Gud ser på det, og jeg sier dette i kjærlighet, for jeg ønsker at du skal vende om fra det, fordi Gud vil så gjerne være sammen med deg, men han kan ikke være i nærheten av dette.

Du må bare si det i kjærlighet og si det på en måte. Be Gud om å lede deg. Men veldig, veldig, veldig mye splid som skjer gjennom tidene, skjer fordi man ikke får satt ord på ting. Kanskje fordi man ikke får satt, hva heter det? Man vet at det er en som lever i synd. Og i stedet for å konfrontere og si, jeg har hørt sånn og sånn, er det sant? Nei. Nei. Så går man, og så lager man en skikkelig god historie bak ryggen, og så snakkes det, og det der er overhodet ikke bibelsk, men det som er bibelsk her, er å konfrontere.

Det er å gå til, det er å gjøre det i kjærlighet. Og jeg tror, hvis vi gjorde det, åh, hvor vi alle ville vokse. Og vi vil hjelpe hverandre til ikke å gå på syndens vei, men på livets vei. Og det er jo derfor det står at vi skal irettesette hverandre og formane hverandre. Det er nettopp for at vi kan gå i enhet på livets vei, på den smale veien.

Hvis jeg ser en bror som er på vei ut på den brede veien der ute, og jeg vet at han har gått på den smale før, så er det: «Hey, kom igjen. Vil du ikke tilbake? Se, dette står i veien. Det er dette som har dyttet deg ut der. Kom igjen.» Hvorfor? Fordi hjertet mitt skal kalle på det rette. Har jeg lyst til det? Åh nei, det har jeg ikke. Fordi det kan skape konflikter, og jeg er litt konfliktsky. Så for øvrig, så er jeg faktisk også ganske introvert når det kommer til stykket. Så jeg tror bare jeg har det best hjemme. Så kan alle de andre gjøre det der.

Men Gud har vist meg så mange ganger at den vanskelige samtalen, det er noen ganger den beste samtalen. Og den vanskelige samtalen, det er deg som skal ta den når du står der. Du skal ikke snakke med, men du skal ta den vanskelige samtalen, fordi du skal holde hjertet ditt rent, og du skal hjelpe den andre til å holde den andres hjerte rent.

Det står, skal vi se om jeg kan finne det. Ja. Vi leser Romerne 10. Fordi hjertet, som Gud har skapt i deg og i meg, det er kjernen. Og det skal være sentrum for vår tro og vår omvendelse. Når jeg sier hjertet, så snakker jeg ikke om det fysiske hjertet. Jeg snakker om det nye hjertet som Gud har gitt, hvor Guds lov, samvittigheten, om du vil, det som er rett, det som er galt.

Ikke noe med å kunne føle hverandres hjerter, da er vi over i det new age-aktige spirituelle, fordi over i det spirituelle, der er det kjærligheten. Det er de universelle. Vi skal bare kunne føle hverandre. Hvis vi kan føle hverandre, så er alt bra. Og så er hjertet for øvrig et sentrum for all energi, positiv energi. Og det gjør man veldig, veldig mye ut av i det spirituelle. Og det er ikke det vi snakker om her.

Det er hjertet i det nye mennesket, som vi blir, den gjenfødte kristne. Det står i Romerne 10, 9 til 10: For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har reist ham opp fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet her inne tror man til rettferdighet. Og med munnen bekjenner man til frelse, for hjertet er fullt av. Det løper munnen over. Amen.

Lukk