Undervisningen tar utgangspunkt i at vi ifølge Bibelen er et hellig tempel, og at dette beskrives på tre nivåer i Det Nye Testamentet: den enkelte troende, det lokale fellesskapet og hele Kristi legeme på verdensplan. Det leses blant annet fra Første Korinterbrev kapittel 6 vers 19-20, hvor Paulus sier: «Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd, som er i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke dere selv, for dere er blitt kjøpt for en høy pris. Ær derfor Gud med deres legeme!» Her legges det vekt på at vi ikke lenger tilhører oss selv, fordi Jesus har kjøpt oss fri fra syndens og lovens slaveri med sitt blod, og at vår kropp, sjel og ånd nå tilhører Gud, punktum. Lærerens navn her forteller om hvordan det betyr at hele tanken om å «finne den beste versjonen av seg selv» faller til jorden, fordi den «beste versjonen» av oss selv er død i dåpen, og at livet nå handler om at Jesus lever i oss og gjennom oss.

Der forklares det at dåpen er en begravelse av det gamle livet, der vi dør fra oss selv og vår egen vilje, og står opp til et nytt liv i Jesus. Derfor blir hele den moderne selvutviklingskulturen, der alt dreier seg om hva jeg har lyst til, og hva som føles godt i øyeblikket, satt på plass i lyset av evangeliet: den vi er, er først og fremst den personen Gud har skapt for å vandre i Hans forutbestemte gjerninger. I stedet for å styre hverdagen etter magefølelse, humør og bekvemmelighet, oppfordres vi til å spørre: «Gud, bruk meg. Send meg dit du ønsker at jeg skal gå. La meg gjøre det du vil at jeg skal gjøre.» Når vi stiller kroppen vår til disposisjon på den måten, skaper Gud også en ny lyst og glede i oss til å gjøre Hans vilje, selv når kjødet egentlig bare vil hjem til kakao, boller og sofa.

Det deles praktiske erfaringer om at det å bygge for Gud konkret kan være hardt, tidkrevende og til tider demotiverende, som når man gjennom flere år har arbeidet på et prosjekt med få hender og mange lange dager. Likevel beskrives en dyp indre lengsel etter å bruke kroppen og kreftene på å bygge noe som kan ære Gud og være et sted hvor mennesker kan nås, trenes og utrustes. Poenget er at et liv som et tempel for Gud koster noe – det handler ikke om hva vi føler for akkurat den dagen, men om å adlyde Guds kall også når vi ikke har lyst. Til gjengjeld beskrives den enorme gleden og energien som følger når vi likevel handler i lydighet, ber for mennesker, vitner om Jesus og ser Gud virke, og hvordan man etterpå kan stå og utbryte: «Takk Gud, hvor er du god.»

Det understrekes at fordi vi er et tempel for Gud, må vi også ta vare på kroppen vår på en sunn måte. Det handler både om det rent fysiske: å få hvile, ikke slite seg helt ut, spise fornuftig og ikke misbruke kroppen sin, og om de mer moralske og åndelige sidene som seksualitet, selvbilde og ord. Seksualitet innenfor ekteskapet beskrives som noe vakkert og skapt av Gud, som kan brukes til Hans ære, mens sex utenfor ekteskapet og selvprostitusjon beskrives som å misbruke noe som Gud eier. Det snakkes også om hvor skadelig det er hvis man hele tiden snakker stygt om seg selv, nedvurderer sin egen verdi og lar dårlige tanker få fritt løp.

Herfra kommer en kort, men klar avklaring rundt spørsmålet som mange har: «Hvis jeg er et tempel for Den Hellige Ånd, kan det da i det hele tatt bo en demon i meg?» Svaret er ja, på den måten at mennesket består av ånd, sjel og legeme. Ånden, der Den Hellige Ånd flytter inn når vi blir født på ny, kan aldri bli besmittet eller inntatt av demoner, men i sjelen – våre tanker og sinn – og i kroppen kan det godt være demonisk påvirkning, særlig hvis vi gir plass til løgn, selvhat eller åpner opp for det som ikke ærer Gud. Hvis de negative tankene får lov til å løpe uforstyrret, begynner også kroppen å brytes ned, fordi vi begynner å tro på løgnen. Løsningen er å få mørket avslørt og sparket ut, slik at Den Hellige Ånd får lov til å prege både tanker og kropp.
Etter det personlige perspektivet på tempelet flyttes fokuset til det andre nivået: at de hellige sammen som fellesskap er et tempel for Gud. Der leses fra Første Korinterbrev kapittel 3 vers 16-17, hvor det står: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Hvis noen ødelegger Guds tempel, vil Gud ødelegge ham; for Guds tempel er hellig, og det tempelet er dere.» Her understrekes det at det i denne sammenhengen er flertallsformen som brukes, så det handler om menigheten som fellesskap. Gud ser på sin menighet som sin øyensten, og det ligger en sterk advarsel i at den som bevisst splitter og ødelegger fellesskapet, setter seg opp mot Gud selv.

Der lovprises fellesskapet som stedet hvor man kan elske hverandre, bære hverandre, gråte og le sammen, be sammen, dele liv, gå på gaten og fortelle om Jesus, og hvor vitnesbyrd kan oppmuntre andre til å gå ut og gjøre det samme. Samtidig advares det mot holdningen der man bruker setningen «jeg er jo et tempel i meg selv» for å rettferdiggjøre at man isolerer seg og ikke bryr seg om fellesskap. Hvis man vil være en del av det større tempelet, må man være i Guds menighet og aktivt delta i et kristent fellesskap. Det snakkes ærlig om at menigheter kan være svært forskjellige, og at det kan være uenighet og «brutte kar», men så lenge det er kjærlighet til Jesus og et oppriktig ønske om å lede mennesker til Ham, oppfordres man til å ære og oppmuntre hverandre i stedet for å snakke nedsettende og kritisere.

Undervisningen bruker flere bilder for å beskrive fellesskapets betydning: kroppen, hvor hver del har sin funksjon; maurtuen, hvor hver maur arbeider for helheten; og biefamilien, hvor hver bie har en unik oppgave, og hvor hele systemet bryter sammen hvis bare én del svikter. Bildene brukes til å stille spørsmål som: «Er jeg en levende stein i bygget, eller går jeg bare rundt for meg selv?» og «Lever jeg for fellesskapet, eller lever jeg bare for meg selv?» Man blir utfordret til å være en «maur» eller «humle» for Guds rike, som bærer mer enn den naturlig sett burde kunne, fordi kallet og kjærligheten til Jesus driver den. Når en maur blir angrepet, kommer de andre maurene til unnsetning, og dette blir satt opp mot hvor lett det i praksis kan være for kristne å bare sende en kort melding, i stedet for virkelig å stille opp og bære sammen når en bror eller søster har det vanskelig.

Deretter løftes blikket til det tredje nivået i templet: hele Kristi legeme på verdensplan. Der leses fra Efeserbrevet kapittel 2 vers 19-22, hvor det blant annet står at vi «ikke lenger er fremmede og utlendinger, men de helliges medborgere og tilhører Guds husstand» og at vi er «bygget på apostlenes og profetenes grunnvoll med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen», og at «i ham holdes hele bygningen sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også dere sammen med oss bygget opp til en bolig for Gud i Ånden.» Her vises det hvordan alle sunne kristne fellesskap rundt om i verden er byggesteiner i ett stort, åndelig tempel, som Gud er i ferd med å bygge, og hvordan det ikke er Guds plan at menighetene motarbeider hverandre, men at de hver på sin måte leder mennesker til Jesus.

Undervisningen kommer flere ganger tilbake til at vi ikke skal bruke energien vår på å snakke dårlig om andre kirker eller kristne, men se på frukten og glede oss når mennesker blir ledet til Jesus. Hvis vi er veldig uenige med andre, må det heller føre til at vi selv reiser oss, handler og bygger, i stedet for å sitte passivt og kritisere. Det pekes også på faren ved lunkenhet i menigheter, der for mange sitter stille, mens noen få prøver å bære hele byrden, og der man drømmer om å se en «maurtue» av troende, som alle beveger seg for Jesus. Et levende fellesskap beskrives som et sted hvor man hjelper den som har falt eller er trøtt, opp igjen, slik at hele legemet kan være i bevegelse.

Til slutt knyttes bildet av tempelet sammen med Det gamle testamentets beskrivelser av tabernaklet og tempelet, der Gud viste seg som en Gud med sans for detaljer. Det henvises blant annet til 2. Mosebok kapittel 25 om tabernaklet og 1. Kongebok, der tempelet beskrives med svært detaljerte anvisninger om mål, materialer, edelstener, gull og sølv. Gud tok ikke den enkleste veien, men spesifiserte alt ned til minste detalj, og dette brukes som et bilde på at Gud også bryr seg om detaljene i våre liv og i menighetens liv. Vi oppfordres til å la Gud bygge tempelet i oss med gode materialer, ikke «billige byggematerialer» som bare varer kort tid, men kvalitetsmaterialer som beskytter huset på lang sikt, akkurat som når man velger en dyrere maling eller bedre tresort fordi man vil ta godt vare på huset sitt.

Det snakkes om nødvendigheten av vedlikehold: akkurat som et fysisk hus må ha renset kloakk, pussede vinduer og reparasjoner, må vi også la Gud rense bort synd, dårlige vaner, skjeve perspektiver og alt det som truer med å bryte ned tempelet. Bildet føres helt ned på hverdagsnivå, hvor vi oppfordres til å vokte over «forgården» – våre sanseinnganger: øyne, ører og munn – slik at vi ikke fyller oss med søppel, urene ting, løgn og underholdning som trekker oss bort fra Gud. Akkurat som Jesus renset tempelet og drev pengevekslere og handelsmenn ut med en pisk, blir vi utfordret til å ta piskens bilde og la alt det som forurenser oss, bli drevet ut av livet vårt, slik at det igjen blir plass til helhet, fokus og renhet.

Undervisningen avsluttes med å samle de tre nivåene: ditt eget liv som det aller helligste, der Guds Ånd bor; din lokale menighet som det hellige rom, der dere samles, ærer Gud, tilber og ber; og hele den verdensomspennende kirke som den ytre forgård, hele legemet, der alle sanne troende hører hjemme. Gud ønsker at du selv skal være et tempel for Ham, at dere sammen som et lokalt fellesskap skal være et tempel for Ham, og at hele Hans kirke på jorden skal fungere som en sammenhengende bygning av levende steiner. Spørsmålet som gjenstår, er hvordan du velger å bygge og vedlikeholde det tempel Gud har betrodd deg, og hvilke «byggematerialer» du vil bruke i hverdagen: de billige løsningene, kompromissene og halvhjertede tiltakene, eller den kostbare lydigheten, der det koster noe, men der huset til gjengjeld kan stå sterkt, ære Gud og være et sted der mennesker møter Jesus.

Sitat fra undervisningen: Det nytter ikke å si at du er et tempel for Gud, hvis du ikke lar Ham rense, bygge og bruke det tempelet i hverdagen din.

Relevante søkeord: hellig tempel – Guds tempel – Den Hellige Ånd i oss – levende offer – lydighet mot Gud – kristent fellesskap – Kristi legeme – ånd, sjel og legeme – åndelig vedlikehold – hellighet i hverdagen – åndelig krigføring – menighetsliv – Guds kall – etterfølgelse av Jesus – levende stein – tabernaklet – bibelsk undervisning – åndelig vekst