Undervisningen handler om et av de mest omdiskuterte temaene i kristen sammenheng: Guds nåde og Paulus’ «torn i kjødet», slik det beskrives i 2. Korinterbrev kapittel 12. Der leses fra 2 Kor 12,1-10, hvor Paulus forteller om syner og åpenbaringer, om å bli bortrykket til den tredje himmel og paradis, og om hvordan han, for at han ikke skulle bli hovmodig over de store åpenbaringene «ble det gitt meg en torn i kjødet, en engel fra Satan, som skulle slå meg, for at jeg ikke skulle bli hovmodig». Mange kristne har brukt dette avsnittet til å forklare hvorfor ikke alle blir helbredet, og hvorfor vi må forvente å ha vår egen «torn i kjødet», ofte forstått som sykdom, som vi bare må lære å leve med. Læreren her forklarer hvorfor det er viktig å se på hele konteksten og resten av Bibelen før vi konkluderer med hva denne tornen faktisk er, og hva det betyr når Gud sier til Paulus: «Min nåde er nok for deg, for min kraft utøves i svakhet.»

Først påpekes det at Paulus beskriver seg selv i tredje person som «et menneske i Kristus», som for 14 år siden ble rykket bort til den tredje himmelen og hørte uutsigelige ord, som et menneske ikke må uttale. Han prøver ikke å fremheve seg selv som superåndelig, men forteller ærlig om hvor voldsomme åpenbaringer han har fått, og hvordan det kunne ha fristet ham til stolthet. Han var tidligere en høyt respektert mann i jødedommen, skriftkyndig, nidkjær for loven og kjent for å forfølge de kristne med voldsom iver. På veien til Damaskus møter han Jesus i et kraftig syn, blir slått til jorden, mister synet og får livet sitt fullstendig snudd på hodet. Fra å være forfølger blir han etterfølger, og senere tilbringer han tre år i en slags «ørkenperiode», hvor han er alene med Gud og får ekstremt mye åndelig innsikt og åpenbaring.

Det tegnes et bilde av hvordan en slik mengde åpenbaringer naturlig kunne få et menneske til å føle seg «over» andre. Man kan nesten høre tonen: «Jeg har møtt Gud på en måte som de andre ikke har, jeg har fått noe spesielt.» Undervisningen bruker hverdagsbilder, som når den ene ektefellen kommer hjem fra et seminar full av nye ideer og sier til den andre: «Nå skal du høre, nå skal vi gjøre slik og slik», og den andre bare tenker: «Ta det litt rolig.» Poenget er at selv åndelige åpenbaringer kan nære stolthet hvis vi ikke er oppmerksomme. Derfor nevner Paulus at tornenes funksjon var «for at jeg ikke skulle bli hovmodig», og at den omtales som en engel fra Satan som slo ham. Det høres provoserende ut, for hvordan kan Gud tillate at en av Satans engler slår en av hans sterkeste tjenere?
Her blir det satt fokus på hva «torne» i Bibelen typisk brukes om. I 4. Mosebok kapittel 33 advarer Gud israelittene om at hvis de ikke driver landets innbyggere helt bort, vil de som blir igjen bli «en torn i øyet og en brod i siden på dere» og ligge i krig med dem i det landet de skal bo i. Bildet handler om fiender og motstandere som fortsetter å plage, irritere, presse og bekjempe Guds folk. Undervisningen peker på at Bibelen ikke sier at tornen i kjødet er sykdom, og at vi faktisk ikke vet konkret hva tornen var, men at sammenhengen og bruken av torn-bildet mange andre steder peker mer i retning av vedvarende forfølgelse og motstand enn fysisk sykdom. Paulus’ liv vitner om det: piskeslag, fengsel, forlis, falske brødre og konstant press som fulgte ham fordi han gikk i spissen for evangeliet.

Samtidig trekkes Jakobbrevet kapittel 4 inn, der det står at Gud motstår de hovmodige, men gir de ydmyke nåde, og at vi skal underordne oss Gud og stå imot djevelen, så vil han flykte fra oss. Det påpekes at hvis Paulus fullt ut hadde forstått og praktisert ydmykhet fra begynnelsen, ville det ikke vært samme behov for en «torn». Det betyr ikke at Gud er ond, men at nåden også kan ha en oppdragende side, der Gud bruker motstand for å holde oss små i oss selv, slik at vi ikke tar æren, men lar Ham få den. Der ligger derfor en advarsel til oss: hvis vi ikke selv velger ydmykhet, kan Gud tillate press og motstand som slår stoltheten i bakken, inntil vi forstår hvem som er Gud, og hvem som bare er menneske.

Undervisningen går deretter inn i selve setningen «Min nåde er deg nok». Den blir ofte brukt som en slags «åndelig plaster», som man trekker frem for å forklare hvorfor ting ikke endrer seg. Her forklares nåden som mer enn bare «du får lov til å komme til himmelen». Det snakkes om nåde som et juridisk begrep fra rettssalen, der man står dømt, men ber dommeren om nåde: «Vær nådig mot meg, la meg slippe fri, selv om jeg ikke fortjener det.» Den nåden Gud viser, er at Han i Jesus både er fullt rettferdig og fullt kjærlig: Han lar ikke synden passere, men legger den over på Jesus, og lar oss gå fri. Det er den nåden vi blir frelst ved, og det er den nåden som stadig virker i våre liv når vi faller og reiser oss igjen.

Men nåden er mer enn bare tilgivelse; den er også kraft. Det påpekes at når Gud sier «min nåde er nok for deg, for min kraft utøves i svakhet», så kobler Han nåde og kraft sammen. Nåde er ikke en sovepute hvor vi sier: «Fint, jeg er frelst ved nåde, nå kan jeg leve som jeg vil.» Nåde er Guds kraft til å leve annerledes, handle etter Ordet og gå ut i tro. Der brukes eksemplet med Paulus og Silas i fengsel, hvor de, selv om de blir slått og lenket, velger å synge lovsanger midt på natten. De gjør det ikke fordi det føles kult, men fordi de forstår Guds nåde og velger å handle på den. Resultatet er at Gud griper inn, fengselet rister, dørene åpner seg, og fengselsvakten og hele hans husstand kommer til tro.

Det legges stor vekt på at tro og nåde henger sammen med handling. Det er ikke nok å si «jeg tror på Gud» hvis det aldri får konsekvenser i hverdagen. En tro uten handling er en død tro. Når vi handler etter det Gud sier, når vi bekjenner Jesus og går ut der vi faktisk risikerer noe, er det der nåden blir synlig som kraft i vår svakhet. At Guds nåde er nok, betyr ikke «du må leve med all motstand uten håp», men at uansett hvor maktesløs du føler deg, er Hans kraft til stede i situasjonen når du velger å stå fast på Hans ord og forbli i lydighet.

Undervisningen snakker også om Guds nåde som noe som oppdrar og former oss. Den beskrives som en kjærlig, men konsekvent oppdragelse, der Gud tar oss inn som sine barn og lærer oss hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre. Akkurat som god oppdragelse ikke handler om å undertrykke et barn, men om å gi det vaner og karakter som det vil være takknemlig for senere, så virker Guds nåde på vår holdning, vårt språk, våre reaksjoner og våre valg. Nåden renser ikke bare vår fortid; den forandrer også vår nåtid og fremtid ved at vi lærer å leve i hellighet, bønn, tilgivelse, kjærlighet og lydighet. Når vi ser tilbake, kan vi ofte se hvordan Guds nåde i praksis har «satt oss i skole» gjennom både gode og vanskelige perioder.

Det blir også lagt vekt på setningen Gud sier til Paulus: «For min kraft fullendes i svakhet.» Det forklares med at Guds kraft først for alvor kan sees når vi tar et skritt tilbake og lar Ham komme til. Hvis vi hele tiden prøver å styre, planlegge, kontrollere og selv ta æren, kommer vi til å stå i veien for det Gud vil gjøre. Her brukes blant annet historien om Moses, som skulle slå på klippen for at det skulle komme vann, og hvor han i stedet for å peke på Gud endte opp med å gjøre det til «se hva jeg kan». Det kostet ham dyrt. Poenget er at Gud ikke er imot at vi tar lederskap eller går foran, men Han vil ikke dele æren med menneskelig stolthet. Derfor kaller Han oss til å leve på en måte der vi kan si: «Følg mitt eksempel», men samtidig vite i hjertet at alt som lykkes, skyldes Hans nåde.

I den andre delen av undervisningen knyttes «torn i kjødet» direkte sammen med forfølgelse og motstand, som alltid følger når noen velger å stikke nesen frem og gjøre Guds vilje. Der fortelles erfaringer fra tjeneste med utfrielser, hvor demoner gang på gang avslører at deres formål er å hindre mennesker i å gjøre Guds arbeid, ødelegge dem og drepe dem. Det gjør vondt å være i front, men man oppmuntres til å se motstanden som en bekreftelse på at man er på rett vei. I stedet for å la seg knekke, oppfordres man til å bevare gleden midt i kampen, akkurat som Paulus, som kunne glede seg over å være verdig til å bli forfulgt for Jesu navns skyld.

Det blir også satt ord på forskjellen mellom forfølgelse i vestlige land og i land som Iran eller deler av Asia. I noen land kommer forfølgelsen utenfra, fra myndigheter, systemer eller andre religioner, og det får ofte de kristne til å stå tettere sammen, søke Gud intenst, be, lovsynge og holde fast ved det viktigste: å lede mennesker til Jesus. I Vesten beskrives en annen type forfølgelse, der kristne ofte bekjemper hverandre med ord, baktalelse og harde kommentarer, særlig på sosiale medier, og der motstanden kommer fra menigheten selv i stedet for utenfra. Dette knyttes tilbake til stoltheten: der det ikke er ytre press, glemmer vi lett å holde oss ydmyke og hellige, og så bruker vi energien på å «skyte på» andre kristne i stedet for å støtte dem.

Til slutt understrekes det at Guds nåde aldri må brukes som unnskyldning for passivitet eller som forklaring på manglende helbredelse, hvis den dype poenget i teksten er at Guds kraft bærer seg gjennom forfølgelse og motstand, ikke at Gud sender sykdom for å knuse oss. Det fremheves at hele summen av Guds ord tegner et bilde av en Gud som ønsker å helbrede, forsørge, beskytte, lede og oppreise. Derfor gir det ikke mening å tro at Han både vil helbrede og samtidig selv slå oss med sykdom for å holde oss nede. Torn i kjødet forstås derfor best som et sterkt bilde på vedvarende forfølgelse og press, som Gud ikke nødvendigvis fjerner, men hvor Han gir nåde og kraft til å stå gjennom, slik at all æren går til Ham. Spørsmålet til tilhøreren blir om vi vil velge ydmykhet, handle i tro, være villige til å møte motstand og likevel holde fast ved at Guds nåde er nok, fordi Hans kraft blir tydeligst når vi selv er svake.

Sitat fra undervisningen: Guds nåde er ikke en sovepute, men kraft til å leve i lydighet midt i motstanden, slik at det er Han og ikke oss som får æren.

Relevante søkeord: Guds nåde – torn i kjødet – Paulus’ svakhet – åpenbaringer fra Gud – forfølgelse for troen – åndelig kamp – ydmykhet og stolthet – liv i hellighet – handle ut fra tro – Guds kraft i maktesløshet – oppdragelse i nåde – kristen etterfølgelse – motstand og prøvelser – åndelig vekst – utfrielse og frihet – helbredelse og tro