Utgangspunktet for undervisningen er at det både finnes Guds velsignelser og demoniske forbannelser, og at begge deler har langt større kraft i våre liv enn vi ofte er klar over. Det fortelles om hvordan en velsignelse i Bibelen ikke bare er en hyggelig hilsen, men noe som følger slekter og skaper virkelighet, like konkret som en forbannelse kan gjøre det. Andreas Slot-Henriksen forteller her om hvordan velsignelse og forbannelse kan gå i slektslinjer, legge seg over områder, personer og familier, og hvordan Jesus har betalt prisen for å bryte enhver forbannelse, slik at man kan tre inn i Guds velsignelse. Det legges vekt på at det ikke handler om å bli redd for mørket, men om å forstå de åndelige lovene Gud har satt, slik at man vet hvordan man samarbeider med Ham i stedet for ubevisst å samarbeide med fienden.

Utgangspunktet er fortellingen om Isak, Jakob og Esau, hvor Isak i sin alderdom ønsker å gi sin viktige velsignelse videre, og Jakob ved hjelp av sin mor bedrar seg til den velsignelsen som egentlig var ment for Esau. Velsignelsen kan ikke trekkes tilbake igjen, selv om Esau gråter og ber om å få del i den; Isak må si at han allerede har gitt den. Dette brukes som et bilde på at en uttalt velsignelse i Guds plan har kraft og styrke som ikke bare kan trekkes tilbake etter behag. Velsignelser og løfter går gjennom generasjoner, men det samme kan forbannelser, og det er et av hovedpoengene: det finnes slektsvelsignelser, men også slektsforbannelser, som kan være aktive mange år senere, hvis de ikke blir brutt. Det utfordrer tanken om at ord bare er ord, og viser at ord i Guds rike skaper virkelighet, enten til liv eller til død.

For å vise hvor sterk en forbannelse kan være, fortelles det om et bibelsk sted hvor et område ble forbannet, slik at det ikke lenger var vekst der, og hvor man etter mange år fremdeles kan se et øde fjell uten varig vegetasjon, selv om det er gjort mange forsøk på å beplante det. Eksemplet brukes for å illustrere at ord taler inn i den åndelige verden på en måte som har virkning i den fysiske verden. Det nevnes også Jesu ord til fikentreet i Markusevangeliet, hvor Han sier: «Aldri mer i all evighet skal noen spise frukt av deg!», og neste dag ser disiplene at treet er visnet fra roten. Det understrekes at det ikke var visnet fra toppen, som et normalt tre, men fra roten, og at Bibelen selv kaller det Jesus sa, en forbannelse over treet. Det viser at en forbannelse treffer helt inn i kjernen, og at troens ord kan røre ved selv «umulige» ting.

Undervisningen skifter så fokus fra velsignelse til selve temaet: demoniske forbannelser og hvordan de brytes, slik at man går fra forbannelse til Guds velsignelse. Der fortelles en personlig opplevelse fra gateevangelisering, hvor en liten gruppe kristne møter en mann som er sterkt fiendtlig innstilt til Jesus, og hvor hele stemningen rundt ham er preget av ufred. På vei hjem begynner alle tre i bilen å få plutselige smerter – i tennene, i nakken, i magen – uten noen naturlig forklaring, og bønn hjelper ikke. Først da det blir satt ord på at det er blitt uttalt en forbannelse over dem, og det i Jesu navn blir sagt at de ikke tar imot den, forsvinner smertene med en gang. Det blir det første konkrete møtet med at forbannelser ikke bare er en teoretisk bibelsk idé, men noe som kan merkes veldig direkte, og som må brytes med klare ord i tro.

Det blir forklart at verden er bygget på åndelige lover som Gud har satt, og som også demoniske krefter utnytter. Hvis det ligger en forbannelse over et område av livet, vil man ofte oppleve at vanlig bønn ikke løser det før selve forbannelsen blir brutt. Dette gjelder både når det gjelder sykdom, hvor man kan be og be uten gjennombrudd, fordi en forbannelse først må brytes, og i befrielse, hvor man kan kjempe lenge mot en demon uten resultat, inntil en demonisk forbannelse over personen eller slekten brytes i Jesu navn. Det betyr ikke at man skal lete etter forbannelser overalt, men at man må kjenne prinsippet: først brytes det fienden holder fast i, så kan helbredelse og frihet slå gjennom.

Et viktig område er ordenes kraft. I Ordspråkene står det at tungen har makt over død og liv, og det blir tatt veldig bokstavelig. Det gis eksempler på hvordan mennesker med sin egen munn kan legge forbannelser over seg selv: når man i sinne og selvforakt sier «jeg er bare så dum» igjen og igjen, eller når man i tenåringstidens smerte sier «jeg vil bare dø» eller bruker uttrykk som «kraftedeme», hvor man med sine ord i virkeligheten ber om at kraften (kreft) skal fortære en. Slike ord kan åpne dører i den åndelige verden, som fienden gjerne utnytter. Ikke som en mekanisk automat, men som en virkelighet der djevelen får lovlig adgang til å plage og binde.
Det samme gjelder ord fra andre mennesker, særlig autoritetspersoner som foreldre, lærere eller ledere. En lærer som gjentatte ganger sier til et barn at det aldri lærer noe, kan være med på å legge en slags tung byrde over barnets selvbilde, som vil henge ved i mange år. Et hardt ord fra en forelder om at man aldri blir god nok, eller at «ingen noensinne vil elske deg», kan sette seg som en forbannelse i sinnet. Selv når andre senere sier kjærlige og oppbyggende ting, kan man ha vanskelig for å tro på dem, fordi de negative ordene fortsetter å bråke i bakgrunnen. Derfor er det så viktig å identifisere og bryte gamle ord, både egne og andres, og i stedet begynne å tale Guds sannhet inn over seg selv.

Et tydelig eksempel handler om seksualitet og kvinnelighet. Det fortelles om en kvinne som i sin ungdom snakket utrolig negativt om menstruasjonen sin og kvinnekroppen sin, nesten forbannet hele området med ordene sine. Senere opplevde hun store problemer med å bli gravid, og under bønn ga Den Hellige Ånd innsikt i hvordan hennes egne ord hadde vært med på å stenge av det området. Når noe slikt bekjennes og forbannelsen brytes, kan det åpne for helbredelse og fruktbarhet. Det understrekes at sex i seg selv er skapt av Gud og er noe vakkert innenfor ekteskapet, men at djevelen bruker det både til å forføre, binde og ødelegge, blant annet gjennom pornografi, onani, kontroll, makt og smerte, som trekker seksualiteten over på hans territorium.

Undervisningen går deretter systematisk gjennom områder i menneskelivet hvor forbannelser og demonisk påvirkning ofte viser seg: følelser, tanker, tungen, avhengigheter og åndelige åpninger som okkult praksis. På følelsesområdet kan bitterhet, sjalusi, hat, depresjon, frykt og dyp skam være tegn på noe som ikke bare er vanlige menneskelige utfordringer, men noe som har fått fotfeste og driver en, selv om man egentlig ikke ønsker det. På tankeplanet kan tvil, forvirring, glemsomhet, stadige kompromisser og «people pleasing» være tegn på at man ikke tenker fritt, men står under et indre press. Guds plan er ikke kompromiss med mørket, men helhjertet overgivelse til Ham.
Tungen blir igjen løftet frem som et nøkkelområde. Sladder, baktalelse, blasfemi, hard tale og evig «negativ selvprat» blir fremhevet som ting Satan elsker, fordi de river ned i stedet for å bygge opp. Det kan snike seg inn, også i kristne sammenhenger, f.eks. forkledd som «bønneemner» om andre. Alt dette krever omvendelse og et bevisst valg om å la ordene fremover være preget av sannhet og velsignelse. Det betyr ikke at man aldri må si noe vanskelig, men at motivet skal være kjærlighet og sannhet, ikke utskjelling eller selvrettferdighet.

Et stort avsnitt handler om avhengigheter. Det brukes hverdagslige eksempler som godteri, cola, kaffe, nikotin eller skjermbruk for å vise at problemet ikke er selve tingen, men avhengigheten. Når man ikke lenger klarer å la være, når kroppen reagerer kraftig hvis man prøver å slutte, og når hele dagen styres av når man kan få sin neste «dose», da har man ikke bare en dårlig vane. Da er man bundet. Det samme gjelder avhengighet av pornografi, onani, spill, shopping og mye annet. Og når en kristen oppriktig ikke ønsker det, men likevel gjentar mønsteret igjen og igjen, peker undervisningen på at det med stor sannsynlighet er snakk om noe demonisk, som må avsløres og brytes, ikke bare skammes bort.

Det advares sterkt mot okkulte og «spirituelle» ting: horoskoper, klarsyn, håndlesning, new age, healing uten Jesus, hemmelige losjer og alt som søker kraft utenom Gud. Det beskrives som åndelige «kontrakter», hvor man gir fienden rett til å blande seg inn. Et eneste besøk hos en spåkone, en håndleser eller en klarsynt kan være nok til å åpne en dør for en forbannelse som planter frykt, mistillit eller løgn i sinnet. Derfor oppfordres det til å ta et radikalt oppgjør med alt slikt, brenne det man kan brenne, og i klare ord si nei til det i Jesu navn.

Et sterkt fokus i undervisningen er også tilgivelse. Det snakkes om hvordan mennesker kan ha gått gjennom dype svik: seksuelt misbruk, vold, sviktende foreldre, harde ord og grov urettferdighet. Følelsen av at det er «berettiget» å være bitter, forstås menneskelig, men det stilles et skarpt spørsmål: Hvis en person har ødelagt de første tjue årene av livet ditt, vil du da virkelig gi vedkommende lov til å ødelegge resten av livet ditt gjennom din bitterhet? Tilgivelse betyr ikke at det som skjedde var i orden, men at man velger å overlate saken til Gud, slik at personen ikke lenger får makt over ens indre. Bitterhet beskrives som en forbannelse man låser seg selv inne i, mens tilgivelse åpner for Guds frihet.

Det undervises også om forskjellen mellom å ha en syndig tanke og å være bundet. Alle mennesker har en falne natur som kan gi fristende tanker, for eksempel begjær etter en fremmed kvinne eller lyst til å hevne seg. Selve tanken som dukker opp, er ikke synd; synd oppstår når man tar tanken inn, dyrker den og handler i tråd med den. Når man så opplever at man gang på gang gjør noe man innerst inne ikke vil, og føler det som en tvang, er det et tegn på at det dreier seg om slaveri og ikke bare svakhet. Her fremheves Galaterbrevet 3,13-14: «Kristus har løskjøpt oss fra lovens forbannelse, ved at han ble en forbannelse for oss, for der står skrevet: ‘Forbannet er hver den som henger på et tre,’ for at Abrahams velsignelse kunne komme til hedningene i Kristus Jesus.» Jesus bar forbannelsen, slik at den ikke lenger trenger å ha makt over oss.

Undervisningen beveger seg mot det praktiske: Hvordan bryter man forbannelser og går inn i Guds velsignelse? Først ved å være radikalt ærlig overfor Gud og kalle tingene ved deres rette navn: synd er synd, bitterhet er bitterhet, pornografi er pornografi, stolthet er stolthet. Man oppfordres til å la Guds lys komme helt inn «under sengen», som Jesus sier, slik at det som er skjult, kommer frem, og man kan bekjenne det for Gud. Så handler det om å omvende seg, vende seg bort fra synden, tilgi dem som har såret en, og også tilgi seg selv. Til slutt er det en tydelig oppfordring til å ta eierskap over sin egen kropp og sitt eget liv og si direkte til Satan og de åndene som har plaget en, at de ikke lenger er velkomne, men skal gå i Jesu navn.

Det gis også eksempler på befrielse, der det først for alvor løsner seg når personen selv tar stilling og sier høyt at vedkommende ikke vil ha demonen lenger. En person som opplever at en ånd nærmest kveler og lukker luftveiene, blir først fri når vedkommende med egne ord roper: «Gå ut av meg, slipp meg, jeg hater deg!» – og så slipper det. Det viser at Gud ikke tvinger frihet ned over noen, men samarbeider med det valget som tas i hjertet og med munnen. Jesus er den som frigjør, men mennesket må si ja, si nei til mørket og ta imot friheten.

Til slutt er det en sterk oppmuntring til ikke å holde fast ved verdighet og kontroll, men i stedet søke frihet, selv om det kan se rart ut for andre. Det er bedre å bli fri fra en forbannelse enn å bevare et pent ytre. Man oppfordres til å la være å fylle rommet med egne bønner og tungetale når man søker befrielse, men i stedet la Jesus gjøre arbeidet og selv skyve ut det som Den Hellige Ånd rører ved. Alt hviler på at seieren allerede er vunnet på korset, og at den troende nå må ta imot den og leve som et barn som er flyttet fra forbannelse til velsignelse.

Sitat fra undervisningen: «Hvis en person har ødelagt de første tjue årene av livet ditt, så ikke la ham også ødelegge resten ved at du holder fast i bitterheten – gi slipp og gå inn i Guds frihet.»

Relevante søkeord: forbannelser – Guds velsignelser – slektsforbannelse – slektsvelsignelse – demonisk påvirkning – ordets kraft – bitterhet og tilgivelse – avhengighet og frihet – okkult praksis – new age og trolldom – pornografi og onani – befrielse i Jesu navn – åndelig lov og orden – bryte forbannelser – identitet som Guds barn – helbredelse og befrielse – tunge og bekjennelse – åndelig krig – Den Hellige Ånds lys – Jesus bar forbannelsen