Tungetale er et tema som skaper mye debatt blant kristne, fordi det er så mange forskjellige holdninger til om det er tilgjengelig for alle troende, om det døde med apostlene, og hvordan det skal brukes. Andreas Slot-Henriksen forteller her om tungetale ved å gå kronologisk gjennom Bibelen og se på alle stedene der det står noe om tungetale. Det aller første stedet er faktisk hos Jesus selv i Markusevangeliet kapittel 16, hvor Han like før Han blir tatt opp til himmelen sier at visse tegn skal følge dem som tror – blant annet å tale i nye tunger, drive ut demoner og helbrede syke. Disse ordene var noen av de siste Jesus sa, noe som gjør dem ekstra viktige å ta på alvor.

På pinsedagen ser vi hvordan Den Hellige Ånd kommer over disiplene med et kraftig vindpust og ildtunger, og de begynner alle å snakke i andre tungemål. Det fantastiske er at folk fra mange forskjellige nasjoner hver for seg hører dem snakke på sitt eget morsmål om Guds store gjerninger. Disciplene selv forstår ikke hva de sier, men Guds Ånd gir dem ordene. Interessant nok forstår de fromme jødene hva som blir sagt, mens andre spotter og sier at disciplene er fulle. Dette viser at Gud åpenbarer sitt budskap til dem som har et ærlig hjerte.

Senere i Apostlenes gjerninger møter Peter hedningen Kornelius, og mens Peter forkynner evangeliet, faller Den Hellige Ånd over alle de forsamlede hedningene, og de taler i tunger som bevis på at Ånden er kommet. Dette sjokkerer de troende jødene som er sammen med Peter, fordi det viser tydelig at Den Hellige Ånd ikke bare er for jøder, men for alle som tror. I Apostlenes gjerninger kapittel 19 møter Paulus noen disipler i Efesos som aldri har hørt om Den Hellige Ånd. Da han legger hendene på dem, kommer Den Hellige Ånd over dem, og de taler i tunger og profeterer. Dette viser at mange troende går i egen kraft uten Den Hellige Ånds kraft, inntil de mottar dåpen med Den Hellige Ånd.

I Første Korinterbrev skriver Paulus om ulike former for tungetale. Det er forskjell på tungetalen som er til offentlig bruk i menigheten, og den personlige tungetalen, som er til vår egen oppbyggelse. Når vi samles til gudstjeneste, får ulike personer ulike gaver – en får tungetale, en annen får tolkning, en tredje får en profeti. Det er til menighetens oppbyggelse. Dette betyr ikke at bare noen få kan tale i tunger, men at gavene fordeles forskjellig i forsamlingen, slik at det blir orden og ikke kaos. Paulus sier faktisk tydelig at han gjerne ser at alle taler i tunger, men at profetisk tale er enda viktigere, fordi det bygger opp andre.

Den personlige tungetalen er til vår egen andaktstid og bønn. Når vi taler i tunger privat, taler vi ikke til mennesker, men til Gud. Vi forstår det ikke selv, men Ånden ber gjennom oss med uutsigelige sukk. Paulus skriver at den som taler i tunger, oppbygger seg selv, og han takker Gud for at han taler mer i tunger enn alle andre. Dette viser hvor viktig denne gaven er i vårt personlige åndelige liv. Mange kristne vet ikke at de kan motta Den Hellige Ånd og tale i tunger, fordi de tror at det døde med apostlene eller bare er for noen få utvalgte.

Men Paulus skriver klart at kjærligheten aldri opphører, mens profetiske gaver skal forgå, og tungetalen skal stilne. Mange bruker dette som bevis på at tungetale har opphørt. Men når skal det skje? Når det fullkomne kommer. Og hva er det fullkomne? Det er Jesus Kristus. Når Han kommer igjen, trenger vi ikke lenger fragmenter av åpenbaring gjennom tungetale og profeti, for da skal vi se Ham ansikt til ansikt. Inntil da er tungetale fortsatt tilgjengelig og nødvendig.

Det finnes i utgangspunktet tre til fire typer tungetale. Den første er et regulært språk, som vi så på pinsedagen, der folk faktisk forstår det som et ekte språk. Den andre er tungetale som skal tolkes i en forsamling. Den tredje er den personlige tungetalen til oppbyggelse, som ingen forstår, men som Ånden bruker i vårt bønneliv. Den fjerde er også personlig tungetale, men der vi ber for andre gjennom Åndens ledelse, uten selv å vite hva vi ber om. Ånden kan vekke oss om natten og kalle oss til å be i tunger for en bror eller søster som trenger forbønn.

Når vi bruker tungetale i menigheten, skal det skje på en ordentlig måte. Høyst to eller tre må tale i tunger under et møte, og det må være noen som tolker det. Hvis det ikke er noen til å tolke, skal man være stille i forsamlingen – men man kan fortsatt snakke til seg selv og til Gud. Dette handler ikke om å forby tungetale, men om å skape orden. Den personlige tungetalen kan vi bruke hele tiden i vårt eget bønneliv, men den offentlige tungetalen krever tolkning for å bygge opp menigheten.

Mange kristne har Den Hellige Ånd boende i seg, men har aldri åpnet seg for tungetalen, fordi de har en feil forventning. De tror de må ha hele ordboken inne i hodet og perfekt uttale før de kan begynne. Men tungetale handler om å våge å åpne munnen, sette på lyden og stole på at Gud gir ordene. Det begynner ofte ganske stille og i det små, men når vi øver oss og bruker det, vokser det. Stolthet kan også hindre oss i å bruke tungetale, fordi vi er redde for hva andre tenker, eller vi føler oss ydmyket. Men når vi legger stoltheten til side og tør å adlyde Guds kall, opplever vi Hans storhet.

Tungetale er et tegn som skal følge dem som tror. Jesus sa det klart. Det er ikke noe vi kanskje kan oppleve hvis vi er heldige. Det er noe som skal være en naturlig del av vårt kristne liv. Når Den Hellige Ånd kommer over oss, får vi kraft til å være Jesu vitner, til å drive ut demoner, helbrede syke og tale i nye tunger. Vi skal strebe etter åndsgavene, ikke bare nøye oss med det vi har. Paulus oppfordrer oss til aktivt å søke gavene, særlig de som bygger opp andre, men også den personlige tungetalen, som styrker vårt eget åndelige liv.

Sitat fra undervisningen: Jesus sier at disse tegnene skal følge dem som tror. Det er ikke slik at dere kan komme ut og se noen troende hvor disse tegnene kanskje følger med hvis dere er heldige. Han sier at disse tegnene skal følge dem som tror.

Relevante søkeord: tungetale – Den Hellige Ånd – åndsgaver – dåpen med Den Hellige Ånd – profeti – pinsedagen – Paulus – Korinterbrevet – oppbyggelse i troen – bønn i Ånden – åndelig kraft – kristen vekst – bibelundervisning – disippelskap – nådegaver – tro og handling – kristen praksis – menighetsliv – personlig andakt