Andreas Slot-Henriksen forteller om hvordan djevelen ønsker å ødelegge det Gud har lagt i hvert enkelt menneske, og at ødeleggelsen av det kallet Gud har gitt, er djevelens største misjon. Gang på gang merkes det i arbeidet med å be for mennesker, både nye og erfarne troende, at fienden konsekvent angriper nettopp kallet. Bibelens ord viser at hver enkelt troende er utvalgt til å være en levende stein i det åndelige tempelet: «Kom til ham, den levende stein, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og kostbar for Gud, og la dere selv som levende steiner bygges opp til et åndelig hus, til et hellig presteskap, som bringer åndelige offer, som takket være Jesus Kristus er velkomne for Gud.» (1. Peters brev 2,4-5)

Mange kan bruke et helt liv i troen uten å oppleve at Gud sier noe ‘spesifikt’ om deres eget kall – og det kan føles ensomt og frustrerende. Opplevelsen av ikke å få Guds veiledning kan føre til følelser av utilstrekkelighet, men i virkeligheten handler kall ikke om store, spektakulære opplevelser, men om å innstille seg på å la Gud bruke en. Å ta sitt kall på seg handler om å forstå sin plass og gå inn i tjeneste for Gud; å innse at kallet først og fremst er en frivillig omstilling til å ville la seg lede, danne og lede av Gud i alt.

Gud har ifølge Efeserbrevet lagt konkrete gode gjerninger til rette for hver eneste troende: «For av nåde er dere frelst ved tro. Og det skyldes ikke dere selv, gaven er Guds. Det skyldes ikke gjerninger, for at ingen skal ha noe å være stolt av. For hans verk er vi, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt til rette for oss å vandre i.» (Efeserbrevet 2,8-10) Det er dermed ikke mulig for noen troende helt å mangle kall – Gud har satt noe for enhver. Men for å vokse inn i kallet er det avgjørende å kjenne sin identitet i Jesus, og å la Ham forme karakteren dypt og helhjertet. Identitet i Jesus er ikke bare et begrep, men en langsom dannelse, hvor man lar seg prege og forvandle – og kun derigjennom vil man være rustet til de oppgaver Gud har forberedt.

Understrekes blir at identitet i Jesus ikke kan hoppes over. Det er kun som en ny skapning, tilgitt, ikledd Jesus og fylt av Den Hellige Ånd, at man kan gå helhjertet i sitt kall og ikke bli veltet av fiendens løgner, syndens skam eller skyldfølelse. Listen over alt det Gud har sagt om troende er lang – tilgivelse, frelse, Den Hellige Ånds utrustning, rettferdighet, kjærlighet, medarving i Kristus, borger i Himmelen, utvalgt til et kongelig presteskap, Guds verk, frihet fra syndens slaveri, rettighet til evig liv, ingen fordømmelse, uadskillelighet fra Guds kjærlighet, utrustning til gode gjerninger og kall til hellighet og rettferdighet. Alt dette står fienden målrettet imot og forsøker å fjerne fra troendes indre, så relasjonen til Gud ødelegges.

Kallet er ikke avhengig av ytre opplevelser – det er tilsagn og sannhet fra Gud. Gud kaller først på alle før troen (en oppfordring til omvendelse), dernest på alle troende til å leve som disipler, og til slutt til en personlig, unik tjeneste. Kallet som troende rommer forpliktelser: «Dere skal ligne Gud som hans kjære barn og vandre i kjærlighet, slik som Kristus elsket oss og ga seg selv hen for oss som en gave og et offer til Gud, en liflig duft.» (Efeserbrevet 5,1-2) og «Men slik som han, som har kalt dere, er hellig, skal også dere være hellige i hele deres livsførsel, for det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.» (1. Peters brev 1,15-16)

De generelle kallene til troende omfatter: å tro på Jesus, omvende seg, elske Gud og nesten, følge Jesus, etterstrebe fullkommenhet, vandre i kjærlighet, ydmykhet og tjeneste, la lyset skinne, bære frukt verdig, være tålmodig, bekjenne synd, be uten opphør, tilbe i ånd og sannhet, si takk, elske sine fiender og gjøre mot andre som man ønsker de skal gjøre mot en. «Det er ikke dere som har utvalgt meg, men jeg som har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt og bli ved med å bære frukt, så Faderen kan gi dere hva som helst dere ber om i mitt navn.» (Johannesevangeliet 15,16)

For å leve et fruktbart liv i sitt kall kreves det at røttene er dype og sterke, noe som igjen krever tidens investering og vilje til at Guds ånd preger karakteren. «De som er plantet i Herrens tempel, skyter opp i vår Guds forgårder. Selv i deres høye alder bærer de frukt, de er friske og grønne, så de kan forkynne at Herren er rettskaffen; han er min klippe, det er ingen urett hos ham.» (Salme 92,13-15) Rotfestet er nødvendig for å bære varig frukt, og hele tiden må man la Gud beskjære det som ikke er Ham til glede.

Kompasset i kallelsens tjeneste er Den Hellige Ånd. «Ha ham i tankene på alle dine veier, så vil han jevne dine stier.» (Ordspråkene 3,6) Veien er bred, men stien er der hvor Gud presist vil lede og veilede i det personlige kallet ut til spesifikke mennesker. Kallet er aldri for ens egen skyld, men for at Gud skal herliggjøres, og at mennesker skal nås. Kallet kan endre seg over livet, i takt med at Gud former, forbereder og gir adgang til nye oppgaver – og det er ikke alltid et spørsmål om store opplevelser, men ofte om en stille brann, en vedvarende glede eller trang i hjertet, som vokser frem over tid. Gud bruker både viljen og omstendighetene til å skape lengsler, lidenskaper og mot, og ofte vil kallets fullbyrdelse ikke ligne det man først trodde, men langt overgå egne forestillinger.

Selv i situasjoner hvor det oppleves at kallet ikke er tydelig, eller man kan være i tvil, er Guds ledelse trofast. Gud vil føre inn i forberedte gjerninger, åpne dører som ingen selv kunne ha skapt, og selv der hvor fienden forsøker å så tvil, diskvalifisere eller lamme ved skyld, skam eller uverdighet, må man stå fast i Guds sannheter. Djevelens løgner forsøker alltid å få de troende til å tvile på deres kall, identitet og autoritet, men det er et kall og ansvar å gjenkjenne og avsløre løgnen og i stedet tre aktivt og frimodig frem i Guds autoritet.

Kallet er ikke alltid at man skal være predikant, misjonær eller leder – det kan like gjerne være å være lærer, direktør, eller hvilken som helst funksjon hvor Gud har satt en, bare man tjener Gud, følger Hans ledelse og er trofast i det små. Gud kaller inn i nye sesonger i livet, og når man er tro i det små, vil Han sette over større oppgaver. Alt Gud ønsker er hjerte, vilje og helhjertet overgivelse, mer enn mange timers aktivitet. Gud belønner ikke utmattelse, men lidenskapelig, helhjertet hengivelse: «Men uten tro er det umulig å behage Gud; for den som kommer til Gud, må tro at Gud er til, og at han lønner dem som søker ham.» (Hebreerbrevet 11,6)

Kallet handler derfor om at man villig og uten forbehold stiller sitt liv til rådighet for Gud og lar seg lede, bruke og forme. Gud ønsker ikke noe halvhjertet, men at man søker Ham entusiastisk, lidenskapelig og bestemt. Når man lever ut fra hvem Gud har gjort en til og ikke lar seg bremse av fortid, synd, skyld eller egne begrensninger, vil Gud både prege karakteren, åpne nye muligheter og la frukt vokse frem, som glorifiserer Ham og fører mennesker til frelse.

Sitater fra undervisningen: «Når du er villig til å ta Guds identitet inn over deg, når du er villig til å lytte, så vil Han også lede deg.»