Guds fred er ikke noe overfladisk som kommer og går med humøret, men noe dypt, trygt og virkelig som Han vil legge inn i et menneskes liv. Likevel går mange troende rundt uten denne freden, selv om de tror på Jesus, er døpt og gjerne vil leve med Gud. Hvordan kan det ha seg at man kan tilhøre Gud og likevel være fylt av uro, frykt, skam og indre spenning? Andreas Slot-Henriksen forklarer her hvordan Guds fred blir stjålet av frykt, skam, kontroll og manglende tillit, og hvordan man finner tilbake til den freden som ikke kommer fra verden. Fred blir her beskrevet med det bibelske ordet shalom, som ikke bare handler om ro, men også om helhet, trivsel, beskyttelse og noe som er helt på plass.

Når man snakker om fred, blir det gjort klart at Gud ikke bare ønsker at man skal overleve dagen, men at man skal leve med et hjerte som har funnet ro i Ham. Problemet er bare at det er mye som kan stjele denne freden. Frykt er en av de største tyvene, fordi den får tankene til å løpe foran en selv og male bilder av alt det som kanskje går galt i morgen, neste uke eller lenger frem i tid. Bekymringer om verden, økonomi, fremtid, krig og usikkerhet kan fylle så mye at Guds fred ikke får plass i det hele tatt. Når man fortsetter å leve i en slik indre beredskap, blir uroen nesten normal, selv om den aldri var ment å være ens hjem.

Et annet stort tema er skam. Mange mennesker kan ha gjort opp med Gud og likevel gå rundt med minner om gamle feil, gamle ord og gamle handlinger, som stadig banker på inne i tankene. Man vet kanskje godt med hodet at det finnes tilgivelse, men hjertet fortsetter likevel å stramme seg, som om saken fortsatt ikke er avsluttet. Derfor blir det understreket at skam ikke bare gjør en trist, men også driver frem frykt, avstand og uro. Så lenge skammen får lov til å styre, blir det vanskelig å ta imot den freden Gud faktisk allerede vil gi.
Det brukes et jordnært bilde av et barn som har knust en rute og ikke tør å si det høyt. Poenget er at skyld og skam får et menneske til å gjemme seg, selv når tilgivelsen faktisk venter rett foran en. På samme måte kan man tro at Gud står klar med harde ord, mens Han i virkeligheten ønsker at man skal komme frem i lyset og få saken oppklart. Det blir derfor snakket om at det å bekjenne det man har gjort, ikke er veien inn i mer frykt, men veien ut av den. Når det skjulte kommer frem, mister det grepet, og da begynner freden igjen å få plass.

Undervisningen går også tett på menneskets behov for kontroll. Mange har det best når de selv kan overskue tingene, styre retningen og vite hvordan neste skritt kommer til å se ut. Men når kontrollen glir fra en, viser det seg raskt hvor mye freden kanskje har vært bygget på egne hender i stedet for på tillit til Gud. Derfor blir det sagt veldig tydelig at der hvor freden mangler, er det ofte et sted hvor tilliten til Gud også henger etter. Freden vokser ikke frem av at alt går etter planen, men av at man blir stående hos Gud, også når planen ikke gir mening ennå.

Et viktig spor i undervisningen er at Jesus ikke gir fred slik verden gir den. Verden lover ofte ro, hvis bare omstendighetene faller på plass, hvis pengene er der, hvis kroppen fungerer, hvis relasjonene er rolige, og hvis fremtiden ser sikker ut. Men den slags fred varer bare så lenge tingene gjør det. Guds fred er annerledes, fordi den kan være der midt i press, motstand og usikkerhet. Derfor blir fred ikke beskrevet som fravær av problemer, men som nærvær med Jesus midt i dem.

Det blir også snakket om at mange kommer til å gjøre det kristne livet veldig innadvendt. Man kan bruke lang tid på å fylle seg med undervisning, videoer, notater, bønn og gode tanker, og likevel stå igjen uten den freden man lengter etter. I undervisningen blir dette vist gjennom en lengre historie om en kvinne som hele tiden tenker at hun først må ha det helt bra inni seg, før hun kan tjene andre. Men det snur seg når hun begynner å handle på det hun allerede vet, og gir av seg selv i små, enkle ting som besøk, hjelp, oppmuntring og tid til andre. Her blir det veldig tydelig at freden ikke bare vokser når man tar imot, men også når man begynner å gi videre.

Det blir derfor slått fast at man ikke bare skal holde fast ved Guds ord i hodet, men også leve etter det i hverdagen. Tro er ikke bare noe man føler, men noe man velger å gå på, også når følelsene henger etter. Når Gud har sagt noe, er neste skritt ikke å vente på den perfekte stemningen, men å adlyde. Dette gjelder både i de små tingene og i de store. Den som fortsetter å handle etter Guds ord, oppdager litt etter litt at freden vokser seg sterkere enn frykten.

Undervisningen legger også stor vekt på at fienden prøver å stjele freden igjen og igjen. Det kan skje gjennom tanker om å ikke være god nok, gjennom konflikter, gjennom skuffelser, gjennom forvirring rundt bønnesvar eller gjennom følelsen av å være overlatt til seg selv. Derfor blir det oppfordret til at Kristi fred ikke bare skal besøke hjertet av og til, men få lov til å råde der. Freden skal være den som dømmer, velger retning og setter tonen, ikke frykten, ikke skammen og ikke de gamle mønstrene. Det er et aktivt valg, hvor man gang på gang legger bekymringene fra seg og holder fast ved at Gud er trofast.

Til slutt samles det hele i et enkelt, men sterkt bilde av at når blikket flyttes fra en selv og over på Gud og på andre mennesker, så begynner noe å falle på plass. Når man slutter å hele tiden kretser rundt hvordan man selv har det akkurat nå, og i stedet begynner å elske, tjene, gi og stole, så kommer freden ofte stille og rolig. Den kommer ikke alltid som et stort følelsesutbrudd, men som en vedvarende strøm som fyller mer og mer. Den freden gjør ikke at verden blir mindre kaotisk, men den gjør at hjertet ikke lenger trenger å være i kaos sammen med verden. Derfor avsluttes undervisningen med en klar oppfordring om å la Kristi fred få lov til å bo, styre og spre seg i hjertet, slik at den også kan smitte over på andre.

Sitat fra undervisningen: «Fred er ikke fravær av problemer, men fred er nærvær med Jesus.»

Relevante søkeord: Guds fred – shalom – indre fred – frykt – bekymringer – skam – tillit til Gud – Kristi fred – Åndens frukt – Den Hellige Ånd – hvile i Gud – tjeneste – disippelskap – kristent liv – fred i hjertet – åndelig ro